På Fråstad har det antagelig vært gårdsdrift siden vikingtiden. Navnet er første gang dokumentert i biskop Eysteins jordebok fra 1393, som Frastadum på Fet. Den var oppført som eiendom under Frogner kirke på Sørum. Sameiere var to biskoper. I 1647 var hele Fråstad Oslo Hospitals eiendom.

I 1669 solgte hospitalet gården til Christianiarådmannen Anders Pedersen. Rådmannens enke, Maren Stockflet, arvet Fråstad i 1682, og hun forpaktet bort deler av bruket til kammerråd Gjord Andersen. Sistnevnte kjøpte så Fråstad av enkens arving, justisråd Mercher, i 1717, men allerede i 1718 solgte han videre til Madame Karen Leuch, som hadde sete på Bogstad gård. Dermed ble gården part av det ledende Christianiaborgerskaps inngiftede slekter Leuch, Collett og Ankers veldige eiendomskompleks. Etterhvert ble flere av naboeiendommene innlemmet i komplekset, og området omkring Fråstad ble fra 1770-tallet kalt Vårå-bruket.

Fra omkring 1780 var Fråstad, og Vårå-bruket forøvrig, eiet av Karen Leuchs dattersønn Bernt Anker. Det ankerske eiendomskompleks gikk konkurs i 1819, og eiendommen ble overtatt av trelastfirmaet Thomas Johannessen Heftye & Søn. En tid av handelshuset Paul Bertelsen, og senere grosserer Hans Gulbrandsen, medeier. Grossereren overtok i 1849 hele Vårå-bruket, og hans arvinger lot grosserer Anders Olai Haneborg overta Vårå-bruket i 1873. Haneborg gjorde Fråstad til sentrum i sitt store eiendomskompleks langs Glomma. Det var Haneborg som lot oppføre dette våningshuset som nytt hovedhus på gården. Huset er senere skilt ut fra resten av gårdsbruket, og kalles Kampheim. Bygningen er en mektig sveitserstilsvilla, med stolte proporsjoner, og en sikker arkitektonisk utførelse. Den er utstyrt med sirkeldekor i gavlene, noe man også ser på alle trestasjonsbygningene langs Kongsvingerbanen, også Fetsund. Stasjonshusene er tegnet av arkitektene Schirmer og von Hanno. På 1870-tallet opererte Wilhelm von Hanno på egenhånd, og kan meget vel være arkitekten bak dette huset, som sto ferdig i 1874. Både utvendig disposisjon og enkelte detaljer minner litt om von Hannos villa Fagerstrand i Bærum, som ble oppført samtidig. Spesielt etasjeskillerbordene er svært beslektet. Kampheim er en mer tradisjonell villa, med et dominerende verandaparti mot haven, men villa Fagerstrand er mer spektakulær. Haneborg lot dessuten oppføre en bestyrerbolig, som idag er Fråstads hovedbygning, og flere driftsbygninger.

Haneborg holdt gjestfritt hus på Fråstad, og hadde mange besøkende fra Kristiania, der han eiet flere bygårder. Den mest fornemme gjesten, kong Oscar II, var ofte på besøk.

Fråstad var på Haneborgs hender inntil 1906, da familien Moss overtok stedet. Fet kommune kjøpte eiendommen i 1918, og stykket den opp og solgte de fleste brukene. Fråstad har siden vært et vanlig gårdsbruk, som Kampheim ble utskilt fra i 1932. Den nye eier var Thoralf Smedsberg.

Fra 1933 benyttet Kampen menighet i Oslo huset som hvilehjem og feriekoloni for menighetsmedlemmer. Menigheten, som ga huset dets navn, solgte det i 1983, og det kom i privat eie.

Anvendt litteratur:
Jan E. Horgen - Bygdehistorie for Fet, 1988
Carsten Hopstock - Bogstad, et storgods gjennom 300 år, 1997

Andre kilder:
Øyvind Løkke

Geir Tandberg Steigan

© 2000/2008 arc!/arkitekturhistorie.no