Kongsvinger:
Albrechtssongården, Løkkegaten 11-15

Denne store, staselige bygningen har en sentral beliggenhet i Øvrebyen, med hovedfasade mot Storgaten. Huset ble bygget i 1801, for den svenske landhandler Jonas Henrik Albrechtsson, som hadde mange gårdeiendommer og dessuten drev trelastforretning. Albrechtsson kjøpte eiendommen av feltskjær Hüdell i 1795, og rev ned husene som tidligere sto her.

I 1802 ble gården tilbudt Staten, blant annet som befalsboliger, men det ble til at familien og handelsdynastiet Albrechtsson selv bebodde gården i tre generasjoner.

Huset er oppført i laftet tømmer. Fasadene er panelt, og inndelt av kraftige pilastre. Hovedfasaden mot Storgaten har en symmetrisk komposisjon, med et bredt midtparti og litt smalere flanker. Huset er utført i en enkel Louis Seize-stil, med halvvalmet tak. Det er senere foretatt noen endringer på gården. Verandaen mot dalen og portalen mot bakgården ble tilføyet på annen halvdel av 1800-tallet, og er utført i sveitserstil. Det er foretatt store ominnredninger. Huset hadde opprinnelig en storslagen have, som Storgaten senere er ført gjennom.

Jonas Albrectsson var landhandler i Vinger og borger av Christiania. Han var eier av 8-10 hus, tomter og løkker i Leiret, og dessuten store deler av gårdene Nord- og Sør-Sæter, Pramhus og Stangnes. Albrectsson var gift tre ganger, og døde i 1842, nesten 90 år gammel.

Handelsvirksomheten i gården ble henimot 1840 drevet av landhandler Peter Frederik Johnsen Hindrum, som døde allerede i 1840. Hans enke Fredrikke Dorthea (f. Høgh) fortsatte handelen, og ble etterhvert gift med Peter Frederik S. Balchen, som fortsatte forretningsdriften. Balchen var først handelsbetjent hos Hindrum. Etter ham er også gården kalt Balchengården. Balchen opptrådte som mesen. Han flyttet til Kristiania i 1883, og døde i Stockholm i 1889.

I 1883 ble gården overtatt av murmester og eiendomsspekulant Emil Christoffersen i Kristiania. Christofersen gikk konkurs samme år, og i 1887 ble gården solgt til O. Baanrud, og den er også blitt kalt Baanrudgården. Kongsvinger kommune kjøpte eiendommen i 1952.

Den gamle drengestuen her ble flyttet til Norsk Folkemuseum.

Anvendt litteratur:
Nils P. Vigeland - Kongsvinger 1854-1954
Olaf Brynn - Kongsvinger, en historisk oversikt, 1929

Andre kilder:
Registreringssentral for historiske data
http://www.familysearch.org/

Geir Tandberg Steigan




Bygningsoversikt, Kongsvinger

Til arc!3s hovedside med navigasjon

Utvalgte utsnitt: 

Hovedfasade og verandaparti


Inngangsparti i sveitserstil



© 2002 arc!