Oslo:
Majorstuveien 21b

Ved midten av Gjørstads gates løp ligger dette lille trehuset. Det har ikke adresse til gaten, i likhet med alle naboene, men til Majorstuveien et stykke unna. Det tilhører idag Katarinahjemmet, som det har gjort siden 1928, da det nye hovedhuset ble oppført etter tegninger av arkitekt Harald Sund.

Huset er det siste som er igjen av de som ble bygget på tomter parsellert ut fra skomakermester Lars Eriksens løkke i perioden 1857-60. Lars Eriksen hadde kjøpt den store eiendommen Bernerløkken fra gården Store Frøn på auksjon i 1844, en tomt beliggende mellom Hegdehaugen og Bogstadveien. På denne tomten lå opprinnelig tre hus, alle oppført av snekkermester C. A. Grosch henimot 1860. Hovedhuset og sidebygningen ble revet, og denne bakbygning er det eneste som står igjen.

Grosch bedrev utleievirksomhet i dette huset, og på begynnelsen av 1860-årene var dikteren Henrik Ibsen hans leieboer. Dikteren hadde det på den tiden svært vanskelig; han var både nygift, syk og blakk, og diktningen førte foreløbig ikke til noen særlig avkastning. Under disse omstendigheter skrev han diktet Terje Vigen i 1861, og Kjærlighetens komedie skal også ha blitt til her, i 1862.

Skomakeren kvittet seg allerede i 1866 med eiendommen. Kjøper av denne delen var skreddermester P. K. Haugaard; Grosch solgte først nabotomten i 1874. I 1878 var gravør D. H. Florus kjøperen da husene skiftet eier påny.

Huset er svært enkelt, bygget i en sparsom utgave av den tidlige sveitserstil, med samme type border som man finner på de gjenværende trehusene på Briskeby.

Anvendt litteratur:
Alf Næsheim, Kristiania i Oslo, bind 10
Lajos Juhasz - Eriksens løkke på Hegdehaugen, i St. Hallvard nr. 2, 1962

Andre kilder:
Byarkivets byggesaksarkiv

Geir Tandberg Steigan





[tilbake]


© 2000 arc!