Halfdan Berle fullførte sin utdannelse som bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole i 1880. Han var assistent hos arkitekt Henrik Thrap-Meyer i Kristiania 1880-86, før han utdannet seg til arkitet ved Königlich Technische Hochschule i Berlin i årene 1886-90. I Berlin var han samtidig arkitekt og byggeleder ved byens kommunale byggeforvaltning.

Arkitekt Berle hadde selvstendig praksis i Kristiansand etter bybrannen der i 1892, der han arbeidet inntil han etablerte sitt arkitektkontor i Kristiania i 1894. Berle utformet en rekke villaer, leiegårder og kirker i sine virkeår. Blant villaene kan spesielt nevnes Villa Valberg ved Kragerø (1898, revet) og Egebergslottet i Akersveien 24b, Oslo (1899-1901, senere ødelagt ved ombygging til leiligheter). Begge villaene var storslagne byggverk holdt i upusset materiale, i hovedsak sten.

Ellers utformet Berle flere trevillaer, noen i sveitserstil, dragestil og beslektede uttrykk (blant disse villa Bergene, Nordraaks gate 8, 1898, og Nordraaks gate 6 (1898, revet), samt noen av de første villaer i den såkalte sorenskriverstil på Lysaker i perioden 1895-98, den første for Erik Werenskiold. Berle tegnet også to sorenskrivervillaer i Nordraaks gate, nummer 3 og 5 (1898), men begge disse er revet). Enkelte av Berles murbygninger er dekorert med elementer fra terrakottafabrikken han etablerte i Kristiania i 1895.

Rundt århundreskiftet besørget Berle flyttingen av madame Juells løkkehus (Drammensveien 78, opprinnelig ved C. H. Grosch 1831) til Norsk Folkemuseum der den ble innredet til konservatorbolig (1899) og en ombygging av Haldens Rød herregård (1901).

Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av historismens uttrykk. Gyldenløves gate 8 (1896) er en leiegård holdt i nyrenessanse, mens Storgaten 22/Stenersgaten 8 (1898-1900) er en svært godt utført forretningsgård med stålskjelett, forblendet med grovhuggen sort og hvit natursten i et nygotisk stiluttrykk. Berle utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et nyromansk stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i Enebakkveien 64 (1898) og også Berles skole i Professor Dahls gate 30 (1897) er eksempler på dette uttrykket. Denne stilvarianten skulle også dukke opp i Berles senere leiegårdsarkitektur, for eksempel Professor Dahls gate 35 (1904). Arbeidskirken Tøyen i Herslebs gate 43 (1906/1912) har et beslektet uttrykk.

Berle tegnet også kirkene Slagen i Sem (1901), Holmegil i Aremark (1902) og Kongsdelene kapell i Hurum (1904).

Berles senere villaer og leiegårder er gjerne preget av den nordiske nybarokk eller ny-Louis-Seize. Et eksempel er leiegården i Underhaugsveien 2 (1912) som Berle ombygget fra å være en betydelig mindre frittstående leiegård. Blant villaene kan nevnes Kristinelundveien 6 (1912-14).

Geir Tandberg Steigan

© 2003 arc!