Arkitekter:
Georg Andreas Bull (1829-1917)

Arkitekten Georg Bull var opprinnelig fra Bergen, og fikk der tegneundervisning hos den tyske maler og arkitekt Franz Wilhelm Schiertz i perioden 1843-45. Bull ble først utdannet til maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover 1846-50. Han fikk etter dette arkitektutdannelse ved Berlins Bauakademi 1855-56.

Etter ingeniørutdannelsen i Hannover utførte Bull bygningsarkeologiske undersøkelser av Håkonshallen i Bergen, samt oppmålinger av flere middelalderbygninger. Dette arbeidet gjorde ham til landets fremste ekspert på området.

Arkitekt Bull etablerte sin virksomhet i Kristiania i 1857, der hans første oppdrag av betydning var Christiania Dampkjøkken, Torvgaten 8/Møllergaten 10 (1857-58, revet). Gjennom Dampkjøkkenets bestyrer Lars Rasch kom Bull i kontakt med brødrene Homan, som etter den store brannen i Kristiania i 1858 anla Homansbyen, en villaby med et stort historistisk stilspekter. Planen for Homansbyen ble utført av Bull, og de fleste av bydelens eldste bygninger ble tegnet av Bull selv, i perioden 1858-66.

Bulls villaer i Homansbyen er preget av en betydelig eklektisme; her har han utført hus i en rekke historiske stilarter, hentet fra nære og fjerne himmelstrøk. Det er først og fremst nygotiske varianter som preger husene, men det er også gitt rom for mer eksotiske innslag.

Sommeren og høsten 1858 ble byggingen av Homansbyen påbegynt. I denne perioden leverte Bull tegninger til seks villaer, hvorav fire er bevart: Josefines gate 15 og 17 - to mindre villaer, den første i tudor-gotikk, den andre er senere ombygget og har mistet sitt opprinnelige klassisistiske preg. Oscars gate 10 og 23 ble bygget samtidig. De to som er revet er sto i Hegdehaugsveien 32 og Oscars gate 21.

Bulls virksomhet i 1859 frembragte ytterligere tre villaer: Gustavs gate 2, Josefines gate 11 og Oscars gate 19 (revet 1935). I 1860 tegnet Bull huset som av mange regnes som Homansbyens fineste: Det Loire-inspirerte château-pregede huset i Josefines gate 13, utført i flamboyant gotikk, med en karakteristisk siluett. Dette året tegnet han også 31 og 33a.

I 1862 skapte Bull ytterligere fire villaer i den nye forstaden: Oscars gate 15 (maurisk stil), 17 og 25, samt den flotte Josefines gate 9, som kanskje er påvirket av Håkonshallen. Etter dette avtok Bulls virksomhet i området, men han skulle tegne ytterligere tre hus her: Josefines gate 21 (1863), Josefines gate 7 (1866) og Homansslottet, Hegdehaugsveien 31-33 (1866). Det sistnevnte var en nygotisk leiegård over to etasjer som ble revet i 1962. Beslektet med Homansbyens villaer var den praktfulle Filipstad (1864), en tårnvilla i engelsk sengotikk.

I 1863 ble Georg Bull Statsbanenes arkitekt, hvilket han var frem til 1872. For denne oppdragsgiveren tegnet han de to bygningene som regnes som hans viktigste arbeider: Hovedstadens Østbane- og Vestbanestasjon (1882 og 1872). Han utformet også flere mindre stasjonsbygninger i tre, blant annet langs Krøderbanen, med Krøderen stasjon (1872) og Grensebanen med stasjonene Åbogen, Matrand og Magnor (alle 1865).

Omkring 1870 sto Bull antagelig bak utformingen av arbeiderboligene i den såkalte Frølich-byen, eller Lerby (leirebyen), beliggende i Anton Schjøths gate og Banksjef Frølichs gate i Oslo. Disse små husene ble bygget av soltørket leire, gravet opp fra grunnen husene ble bygget på. Av bulls seneste arbeider er Kristiania gassverks administrasjonsbygning i Storgaten 36c (1883), utført i nyromansk stil med fasadekledning i puss og rød tegl.

Georg Bull utførte mellom 1858 og 1880 en rekke kirker, blant dem Johannes (1868-78, revet) og Jacob (1880, nå Kulturkirken Jacob), begge i Kristiania.

Samtidig som byggingen av Homansbyen tok til ble Bull bygningsinspektør for Kristianias vestre distrikt, under ledelse av Stadskonduktør Grosch. Ved Grosch' død i 1865 overtok Bull dennes stilling, og ledet byens planarbeid som Stadskonduktør til 1898, og bygningssjef til 1903. I sitt arbeid ved Stadskonduktørens kontor foretok Bull blant annet reguleringen av Grünerløkken (1861).

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
Odd Brochman - Stadskonduktøren
Homansbyguiden - Homansbyen vel og Norsk Arkitekturmuseum
Hartmann, Mangset, Reisegg - Neste stasjon, 1997
Oslo byleksikon - Kunnskapsforlaget, 2000

Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv



Norske arkitekter

Homansbyens hus

Til arc!s hovedside med navigasjon

Utvalgte arbeider 
Drammen tollbod

Johannes kirke, Oslo

Tvedestrand kirke

Filipstad

Josefines gate 7

Josefines gate 9

Josefines gate 11

Josefines gate 13

Josefines gate 15

Josefines gate 17

Josefines gate 21

Gustavs gate 2

Oscars gate 15

Oscars gate 17

Oscars gate 19

Oscars gate 21

Oscars gate 23

Oscars gate 25

Oscars gate 27

Oscars gate 31

Oscars gate 33a

Hegdehaugsveien 31-33

Hegdehaugsveien 32

Uranienborgveien 6

Magnor jernbanestasjon

Matrand jernbanestasjon

Drammen jernbanestasjon

Åbogen jernbanestasjon



Geir Tandberg Steigan

 

© 2003 arc!