|
Arkitekter: Ove Laurentius Ekman (1847-1921) Ove Ekman var elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania i årene 1862-66, før han fortsatte sin utdannelse i Tyskland - ved Höxter Bauschule i Westfalen i 1866, og ved München kunstakademi 1867-68. Han foretok studiereiser i Italia og Frankrike 1870-71. Den nyutdannede Ekman utførte selvstendige arbeider som arkitekt i Kristiania i 1871 (blant disse villaen i Inkognitogaten 27/Colbjørnsens gate 5 (1871-72), men var i 1872-73 assistent hos Jacob Wilhelm Nordan, som i disse årene blant annet sto bak Borgerskolens bygning i Osterhaus' gate 22. Ekman arbeidet fra 1874 som selvstendig arkitekt, de første to årene også i kompani med arkitekt Nestor Thomassen, og utførte flere leiegårder henimot 1880, blant andre Thunegården (1874, betydelig ombygging av Øvre slottsgate 12), Oscars gate 12 (villaleiegård i nyrenessanse) og Damms gård, Øvre slottsgate 6 (1877, senklassisisme/tidlig nyrenessanse). Ekman utmerket seg tidlig som skolearkitekt, med Bjølsen skole (1878) og på 1880-tallet skoler på Uranienborg og Kampen (1886). Ekmans skolebygninger fra denne tiden er utført i en svært enkel nyrenessanse med kraftige volumer og store vinduer, alle i pusset tegl. På 1890-tallet er det dominerende overflatematerielet upusset tegl, for eksempel på Vestheim skole (1893) og Sankthanshaugen gymnas (1897). I 1893 utførte han også Bragernes og Strømsø folkeskoler i Drammen. I årene 1876-88 var Ekman bygningsinspektør i Kristiania, og han utførte reletivt få arbeider frem til 1889. Blant hans bygninger fra 1880-tallet nevnes Brogaten 12 (1882, forretningsgård), Eilert Sundts gate 33 (1884), Uranienborg terrasse 19 (1886), Bogstadveien 12 (1887-88, Kristiania vestre arbeidersamfund) og villaen i Frognerveien 47 (1888). Fra 1889 arbeidet Ekman i kompaniskap med sin halvbror Einar Smith under firmanavnet Ekman & Smith. Dette samarbeidet varte i første omgang til 1905, og i disse årene var Ekman den førende arkitekten av de to, og utførte også de fleste tegningene. Firmaets arbeider på 1890-tallet inkluderer en mengde leiegårder, villaer, forretningsgårder, forlystelsessteder og fabrikkbygninger: Tivoli (1890, revet), Circus (1895, revet) og Dronningen (1902, nedbrent) var ypperlige eksempler på fornøyelsesarkitektur. Av firmaets forretningsgårder nevnes forretningsgårdene Øvre Slottsgate 16 (1890), Svaneapoteket, Karl Johans gate 13 (1895, med byens første sertifiserte heisanlegg), Magnusgården, Karl Johans gate 33 (1898-99, praktfull nybarokk med fasade i finhuggen sten), Munthegården, Kirkegaten 9 (1898, nyrenessanse/nybarokk, med utsøkt huggenstensfasade), Stortorvet 9 (1898-99, nyrenessanse) og City-passasjen (1897-98, nyrenessanse; forretningsgård med omsluttet gate). Stilmessig orienterte Ekman seg frem til slutten av 1890-tallet stort sett innen nyrenessansen. Omkring århundreskiftet ble arbeidene påvirket av jugendstil, slik Dronningen og Frogner høiere almenskole (1899) var utmerkede eksempel på. I 1899 laget han også reguleringsplanen for Huk Aveny for eiendomsselskapet Huk Aktieselskab. Etter århundreskiftet utfoldet Ekman seg innen nordisk nybarokk og nyklassisisme. I kompani med Einar Smith og Carl Michalsen i firmaet Ekman, Smith & Michalsen utførte han fra 1912 en mengde staselige villaer, som Bygdøynesveien 15 (1916). Kompaniskapet varte like til Ekmans død, og som senior overlot han mye av ansvaret til de to yngre arkitektene. Ove Ekman var blant de mest produktive arkitekter på 1800-tallet. Ved siden av dette engasjerte han seg i reguleringsspørsmål, og gjennom hans engasjement i Klingenberg interessentskab var han kanskje den første som foreslo at hovedstadens rådhus skulle bygges i Piperviken.
Anvendt litteratur:
Andre kilder:
|
|
|
Geir Tandberg Steigan
© 2001 arc!
|
|