Christian Heinrich Grosch fikk sin første tegneundervisning hos sin far, kunstmaleren Heinrich August Grosch (1763-1843), og gikk siden Den kongelige tegneskole1819-20, for deretter å undervises av arkitekt Christian Frederik Hansen ved Kunstakademiet i København 1820-24. I hans tid ved Kunstakademiet var Grosch også i lære ved Christian Frederik Hansens kontor og dessuten i tømmermannslære.

Den nyutdannede arkitekt Grosch kom til Kristiania i 1824, der han begynte som tegner ved slottsbygget under slottsintendant H. D. F. Linstow. Han var ved siden av J. G. Løser den eneste i landet som på den tiden var fullt utdannet som sivil arkitekt. I 1828 ble Grosch Kristianias første stadskonduktør, et embete han bekledte like til sin død. Fra 1824 til 1840 underviste dessuten Grosch i en rekke fag ved Den kongelige tegneskole.

Grosch' posisjon som stadskonduktør bragte ham mange oppdrag, både for Kristiania by og privat. Hans tidlige arbeider er utført i læremesteren C. F. Hansens ånd, med et strengt klassisistisk formspråk påvirket av Palladio. Blant disse arbeidene kan nevnes hovedstadens børsbygning (1826-28, Tollbodgaten 2), Norges Bank i Kristiania (1828, Bankplassen 3), Latinskolen (1826-30) og Søylegården i Halden (ca. 1830) og Immanuels kirke samme sted (1827-1833). Søylegården er nærmest en forenkling av en bygning tegnet av C. F. Hansen ved byen Altona. I Halden bidro Grosch etter bybrannen i 1826 til å skape den såkalte Haldenstilen, den lokale empiren.

Som kirkearkitekt sto Grosch bak så mange som omkring 80 kirkebygninger spredt omkring i hele landet, både utført i tre og i tegl. Flere av kirkene ble bygget etter Grosch' typetegninger i samlingen "Udkast til kirkebygninger". Grosch' tidlige kirker var holdt i empire, mens etter 1840 preges de først og fremst av nygotikken.

På 1830-tallet utformet Grosch en rekke løkkebygninger, både i mur og i tre, alle innenfor empirens formspråk. Av trehusene utenfor hovedstadens gamle grenser er Madam Juells løkke (1831, nå på Norsk Folkemuseum) og Kristinelund (1835, Kristinelundveien 14) bevart idag. I samme tidsrom sto Grosch bak to bygninger for universitetet; Det kjemiske laboratorium (1827-28, Øvre slottsgate 4) og Det astronomiske observatorium (1832-33), begge i empire.

Grosch utførte også arbeider ved Tukthuset, Christian Augusts Minde og Rikshospitalet i Akersgaten (det såkalte Empirekvartalet). Rikshospitalet overtok Militærhospitalsbygningen i 1826, da den ble ombygget av Grosch og bergråd Chr. Collett. Denne bygningen er gjenreist ved Grev Wedels plass. Dessuten tegnet han leiegården Karl Johans gate 35 (1839, nedbrent 1867) og empirebygningen Christiania teater, Bankplassen 4 (1836-37, revet 1903). Av murvillaene var kanskje statsråd H. C. Petersens villa på Solli (1832) den flotteste, holdt i en streng empire, men denne er forlengst revet.

Til sitt viktigste arbeid søkte Grosch hjelp hos Tysklands fremste klassisist, Karl Friedrich Schinkel. Bygningskomplekset det gjelder er Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania, som ble utformet etter Linstows plan for Karl Johans gate. Grosch utarbeidet de første planene på 1830-tallet, og fikk dem i 1838 forevist Schinkel i Berlin. Schinkels bidrag må ha vært vesentlig; sammen med Grosch søkte han å skape en moderne variant av den greske arkitektur. Grunnstenen ble først nedlagt i 1841, etter Schinkels død, og anlegget sto ferdig i 1854.

Fra omkring 1840 preges Grosch' arbeider stadig mer av den gryende eklektiske historismen. Basarene ved Oslo Domkirke, kalt Kirkeristen, er nok hans mest kjente arbeid i nyromansk stil. Domkirkebasarene ble bygget i perioden 1840-59, og har en sammenhengende åpen buegang vendt ut mot Biskop Gunnerus' gate, Dronningens gate og Karl Johans gate. Basarkomplekset henger sammen med Brannvaktsbygningen, Karl Johans gate 11 (1854-56) som også ble bygget etter Grosch' tegninger. En annen historistisk bygning fra samme tid er den nygotiske Døveskolen i Trondheim (1855).

Blant Grosch' siste arbeider kan nevnes sykehuskomplekset Krohgstøtten (1859, nå Legevakten i Oslo) er utført i upusset tegl med et nygotisk preg, Kong Oscars Minde, Drammensveien 18 (1861, nyromansk, revet) og apoteket Hjorten, Grønland 10 (1861, senklassisisme).

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
Arno Berg - Det gamle Christiania, 1965
Byminner nr. 4, 2000
Arkitektur i Oslo - Kunnskapsforlaget 1999

Geir Tandberg Steigan

© 2001 arc!