Wilhelm von Hanno var utdannet ved Die Hamburgische Gesellschaft zur Beförderung der Künste und Nützlichen Gewerben (Den patriotiske tegneskole av 1765) i årene 1840-43, og gikk siden i lære innen monumentalarkitektur, murerarbeid, treskjæring, modell- og billedhuggerarbeid hos arkitekten Alexis de Chateauneuf, som fra 1842 ledet gjenoppbyggingen av Hamburg etter en bybrann. Ved gjenoppbyggingen assisterte von Hanno Chateauneuf ved gjenreisingen av St. Petri kirke (1843-48). Von hanno var en kort tid murersvenn hos murmester I. P. Geyser, før han i 1849-50 var byggekontrollør i Køln. Omkring 1850 studerte von Hanno under professor Christian Mohr, og ved kunstskolen i Köln, der han også utførte oppdrag for noen av byens byggmestre. I perioden 1850-53 foretok han en rekke studiereiser omkring i de tyske områder.

Wilhelm von Hanno ble hentet til Kristiania i 1850 i forbindelse med arkitekt Chateauneufs oppdrag med utførelsen av Trefoldighetskirken, etter at sistnevnte vant konkurransen i 1849. Chateauneuf ble imidlertid alvorlig syk, og von Hanno tok over prosjektet. Med noen få endringer oppførte von Hanno denne oktagonale sentralkirken i upusset tegl, med et nygotisk stiluttrykk, i årene 1853-58.

I Kristiania kom von Hanno i kontakt med den eldre innvandrede tyske arkitekt Heinrich Ernst Schirmer, og fikk hjelp av ham ved utførelsen av kirken. Schirmer og von Hanno inngikk kompaniskap i 1853, og leverte i en årrekke mange viktige byggverk i den norske arkitekturhistorie, blant disse en mengde stasjonsbygninger, militære byggverk og privatboliger. Dette kompaniskapet utdypes i en adskilt avdeling.

Om von Hanno utførte noen selvstendige arbeider innen kompaniskapet med Schirmer ble oppløst i 1862 er uvisst, men hans første store selvstendige oppdrag var Grønland kirke, skole, brannvankt og politistasjon, utført i årene 1865-69. Den nyromanske langkirken er kraftig proporsjonert, og utført i upusset tegl.

Wilhelm von Hanno utførte etter dette flere private og offentlige bygg i Kristiania, blant annet Thorvald Meyers bypalé i Karl Johans gate 37 (1867), Homansbyvillaene Josefines gate 16 og Oscars gate 29 (1867), Gjertsenkvartalet, med Gjertsens skole (1868, revet) og Kunstindustrimuséet (1882, revet), leiegårder i St. Olavs gate for egen regning (nr. 3, 7, 21a, 1870-72, samt nr. 9, 1880), Christiania Handelsstands forening (1875-78, revet), Norges geografiske oppmåling (1877, senere Kunstakademiet), Christiania Militære samfund (1878, utformet som en nyromansk villa), Koppgården (Stortorvet 2, 1880) og Arendal gymnas (1879-82). Von Hannos arbeider er oftest preget av middelalderske stilforbilder (nygotisk og nyromansk), men han benyttet også former fra klassisisme og renessanse. Von Hanno utformet også villaer i tre, blant dem Villa Fagerstrand, Sarbuvollveien 38, Bærum (1873-74).

Von Hanno var foruten arkitektyrket aktiv som billedhugger, maler og grafiker, og utførte en mengde tegninger og akvareller fra Kristianias bybilde. I sin bolig i St. olavs gate 28-32 drev han von Hannos tegneskole, og hadde i haven en skulpturpark og et lite gotisk atelier, alt tilvirket av ham selv. Atelieret og stenhuggerarbeidene ble siden flyttet til bakgården i St. Olavs gate 7, der de fremdeles befinner seg. Von hanno har dessuten utformet flere gravstener, og han tegnet i 1872 den første utgaven av det norske posthornfrimerket.

Geir Tandberg Steigan

© 2003 arc!