Ingvar Hjorth var elev ved Den kongelige Tegneskole i årene 1875-1882, og fra 1880 var han også murersvenn hos faren, murmester Martin Olsen. I Berlin studerte han stukkatur ved Kunstgewerbeschule i 1882, og deretter frihåndstegning og modellering ved Kunstgewerbemuseum i 1883-84.

Etter studiene i Berlin vendte Hjorth tilbake til fødebyen Kristiania, hvor han en periode var assistent for arkitekt Adolf Schirmer. I årene 1886-88 var han teknisk leder for stenhuggerfirmaet Johs. Grønseth & Co., og i denne perioden byggemeldte han sine første selvstendige arbeider som arkitekt.

Blant Hjorths aller tidligste arbeider er et tilbygg til våningshuset på Øvre Torshov (1883). Han utførte i denne perioden flere mindre arbeider for bestyreren ved Torshov Institutt, Johan Anton Lippestad. Trolig var han, sin unge alder til tross, innblandet i utformingen av flere av de murbygningene i nyrenessansestil som ble bygget ved instituttet i perioden 1881-85. I 1890 ble han gift med Emma Alette Lippestad, førstelærer ved instituttet og søster av instituttbestyreren. Hun er senere kjent under navnet Emma Hjorth. Et annet av Ingvar Hjorths aller tidligste arbeider er et ”vaaningshus for ældre damer” ved Oslo Hospital (1885).

Hjorth tegnet tidlig flere bygårder på Grünerløkken: Thorvald Meyers gate 27 (1888, for egen regning), Paulus’ plass 6 (1889, for egen regning), Thorvald Meyers gate 17 (1889-90, leiegård og fabrikkbygning, for Thorvald Meyer), Thorvald Meyers gate 29 (1889, for egen regning) og Thorvald Meyers gate 25. Disse gårdene er utført i en moderat nyrenessanse.

Ingvar Hjorth var aktiv i den voldsomme utbyggingen som foregikk i Kristiania i 1890-årene, og blant hans arbeider fra denne perioden nevnes Kruses gate 7 (1890, sveitserstil), Uranienborgveien 9 og 11 (1893, nyrenessanse), Veme kirke (1893, nygotikk), Christiania Afholdsforening, Møllergaten 20 (1894, revet), St. Olavs gate 35 (1895, revet), ”Kampen” på Bygdøy (1896, for Selskabet til hjælp for hjemløs ungdom), Falbes gate 1 (1897, tobakksfabrikk og stall for Johan H. Andresen), Prinsens gate 21 (1897, assistert av Ferdinand Linthoe, nygotikk), egen villa i Drammensveien 102h (1898, borglignende nyromansk stil, senere kalt ”Fett-villaen”), transformatorstasjon i Hausmannsgate 16 (1898, utvidet av Hjorth i 1901 og 1912), Hammeren kraftverk i Maridalen (1898), Lysverkshytta, Nordmarksveien 2 (1899, ”Peisestua”, nasjonalromantisk tømmerstil) og fabrikkbygninger i Waldemar Thranes gate 75 for hattemaker Hans H. Holm (1899, sammen med Ferdinand Linthoe).

I 1898 opprettet Emma Hjorth et hjem for ”de ikke dannelsesdyktige aandssvage” i Asker. Dette ble i 1903 flyttet til Tokerud gård i Bærum, hvor hennes ektemann tegnet flere bygninger.

Etter århundreskiftet utførte Ingvar Hjorth færre oppdrag, men mange av stor betydning. I 1900 vant han konkurransen om ny hovedbygning for Norges Bank. Denne ble oppført i årene 1901-06, utført i tung barokkjugend med fasader i grovhuggen larvikitt (senere Samtidsmuseet). I 1904 tegnet han sammen med arkitekt Bredo Greve Kunst- og håndverksskolen/Kunstindustrimuseet i Ullevålsveien 5, utført i en eklektisk senhistorisme med preg av jugend. Andre arbeider fra denne perioden er Ankerveien 12 (1911), Oslo Hjemmenes Vels Hus, Nedre Vollgate 20 (1912-13, nordisk nybarokk), og Sjøfartsbygningen, Kongens gate 6/Kirkegaten 7/Rådhusgaten 13 (1913-14, monumental nordisk nybarokk med innslag av art deco i interiørene). I samarbeid med arkitekt Victor Nordan tegnet han Rikshospitalets kvinneklinikk (1912), øyenklinikk (1912-14) og økonomibygning (1916-19), alle i en tung nordisk nybarokk. Hjorths siste arbeid av betydning er Nasjonalgalleriets nordfløy, Universitetsgaten 13 (1921-24, nyrenessanse, utført etter forelegg av Hjorths gamle læremester Adolf Schirmer). Hjorth ledet også arbeidet med sørfløyen i 1906.

Ingvar Hjorth ble i 1908 Ridder av St. Olavs Orden.

Geir Tandberg Steigan

© 2010 arc!/arkitekturhistorie.no