Arkitekter:
Emil Victor Langlet (1824-1898)

Emil Victor Langlet var elev ved den Chalmerska slöjdskolan i Göteborg i 1838-41, før han i perioden 1841-45 var ansatt ved et svensk vannbygningsfirma. Sin videre utdannelse fikk han ved Kungliga akademien i Stockholm 1845-51, og ved École des Beaux-Arts i Paris 1851-53. Under studietiden i Stockholm arbeidet Langlet også som arkitekt, og som assistent ved Stadsarkitektens kontor.

Langlet var svensk, men skulle oppleve sin første viktige periode som selvstendig arkitekt i Norge. Under en studiereise til Italia 1853-57 fanget arkitektkonkurransen om en stortingsbygning i Kristiania Langlets oppmerksomhet, og han reiste til Norge for å delta i konkurransen. Til tross for at arkitektene Schirmer og von Hanno allerede hadde seiret i denne konkurransen da Langlets bidrag ble mottatt, vakte dette slik begeistring at Langlet fikk utføre de endelige tegninger. Det endelige vedtak ble fattet i 1861, og bygningen sto ferdig i 1866.

Stortingsbygningen er et uvanlig stykke parlamentsarkitektur, med hovedfasaden der hovedsalens rotunde flankeres av to fremskutte fløyer. Den bakre fasadens rotunde mot Akersgaten ble innkapslet av et tilbygg omkring 1960. Stortingsbygningen er oppført i gul tegl og granitt, der fasadebehandlingen er basert på et nyromansk stiluttrykk. Stortingsbygningen er Langlets hovedarbeid i Norge.

Parallelt med det langvarige stortingsoppdraget påtok Langlet seg flere byggeoppdrag i Kristiania og i landet forøvrig. Fredrikstad rådhus (1861-64) og Sygehuset og Hospitalet (1863) samme sted er begge bygget i upusset tegl, og Rådhuset er i likhet med Stortinget preget av middelalderske stilforbilder. Langlet benyttet også gul, upusset teglsten ved byggingen av Hartvig Nissens Pigeskole i Øvre vollgate 15 og antagelig også Stortorvet 3 (begge Oslo, 1859-60, sistnevnte revet 1925).

Langlet ble også engasjert i bygging av privatboliger i tre, blant annet Sundsløkken i Borge ved Sarpsborg (ca. 1860, revet), Klosterenget på Øya i Trondheim (ca. 1865), villa for enkefru Biørn i Kragerø (1865-66), villa Schwartzenlund i Fredrikstad (1866, et gedigent anlegg i samme stil som foregående; revet på 1950-tallet) og dessuten folkehøyskolen Sagatun ved Hamar (ca. 1865). De to førstnevnte er holdt i en senklassisistisk stilvariant med opphøyede midtpartier. Biørns villa - idag Kragerø rådhus, ombygget - er en spennende sengotisk sveitserstilsvariant, mens folkehøyskolen har en asymmetrisk komposisjon og er holdt i sveitserstil med sengotiske elementer.

Etter ferdigstillelsen av Stortinget etablerte Langlet seg i Sverige, der han skulle bli en mer innflytelsesrik arkitekt enn han var i Norge. Likevel utførte han noen av sine flotteste arbeider i Norge etter dette: Drammen børs (1867-70) og Drammen teater (1869-70). Sistnevnte brant ned i 1993, men er blitt gjenoppbygget.

I Sverige ble Langlet arkitekt i Överintendantsämbetet i 1866, og han var senere Slottsarkitekt. I Sverige forestod Langlet byggingen av tolv kirker, blant disse den nye kirken i Gällivare (1879-81), Malmös Caroli (1878) og St. Pauli (1882) samt Örsjö kirke (1892). Av de tolv kirkene var seks sekskantede sentralkirker.

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
Jens Christian Eldal - Historisme i tre, 1998

Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
http://www.gellivare.se/turism/upplev.htm
Örsjö kyrka
Malmö Cityguide
Bo i Malmö



Norske arkitekter

Gamle murhus i Fredrikstad

Fra Drammens murarkitektur

Til arc!s hovedside med navigasjon

Utvalgte arbeider 
Fredrikstads rådhus

Sygehuset og Hospitalet i Fredrikstad

Drammens teater

Drammens børs

Fjellheim, Drammen

Kragerø rådhus

Sagatun folkehøyskole, Hamar

Schwartzenlund, Fredrikstad

Øvre vollgate 15, Oslo

Capjongården, Bragernes torv 2, Drammen



Geir Tandberg Steigan

 

© 2003 arc!