Arkitekter:
Sigurd Lunde (1874-1936)

Sigurd Lunde var murerlærling i Bergen i årene 1894-95, og en periode assistent ved bergensarkitekten Jens Zetlitz Kiellands kontor. Fra 1896 studerte han ved Königlich Technische Hochschule i Charlottenburg i Berlin, hvorfra han ble uteksaminert i 1898. Før han etablerte selvstendig arkitektpraksis i fødebyen Bergen i 1898, hadde han også foretatt en studiereise til Praha og assistert noen måneder ved arkitekt Adolf Fischers kontor.

Blant Lundes første selvstendige arbeider var Magnusgården, Olav Kyrres gate 39 (1896-98, nybarokk/rudimentær jugend). I Bergen var han en tid engasjert ved Byarkitektens kontor, og bidro ved oppførelsen av Skansen brannstasjon (Sandviken) i 1903. I samme periode tegnet Lunde flere villaer.

Etter bybrannen i Ålesund i 1904, reiste Lunde dit for å bidra til gjenreisingsarbeidet. Han ble i byen i to år, og tegnet en rekke bolig- og forretningsbygninger, blant andre Ålesund brannstasjon, Lihauggaten/Storgaten (1904, revet), Øwregaten 18 (1904, nybarokk/jugend), Apotekergaten 8 (1904-05, jugend), Kirkegaten 27 (1904-05, enkel jugend), Prestegaten 2 (1904-05, senhistorisme/jugend), Kipervikgaten 12 (1906, jugend), Schieldrops Hotel, Kongens gate 28 (1906, monumental barokkpreget jugend), Storgaten 6 (1906, sammensatt senhistorisme), Øvre Strandgate 2 (1906, enkel jugendstil) og Kongens gate 19 (1907, kraftfull jugendstil). Ved slutten av Lundes Ålesundsperiode, tegnet han kontorbygninger for Odda smelteverk (1906, barokkpreget jugend). Frem mot 1910 tegnet Lunde flere villaer i Bergen, blant annet på Kalfaret. To arbeider fra denne perioden er en villa i Nygårdsvikveien 25 (1906, eklektisk jugendpreget senhistorisme, senere Solsletten aldershjem) og en villa i Barneparken for Bergens håndverks- og industriforenings utlodningskomité (1910).

Etter 1910 fikk Lunde større oppdrag, foruten svært mange villaer tegnet han i årene frem til 1920 blant annet Nordnes sjøbad (1910, eiendommelig klassisisme, opprinnelig uttrykk ikke bevart), Øvre Kalfarlien 6 (1911, villa, jugend), Musikkakademiet, Vestre Torvgate 5-7 (1912, enkel nordisk nybarokk), Frøland kraftverk, Samnanger (1912, nordisk nybarokk), Solheim sekundærstasjon (1912, nordisk nybarokk, utvidet 1924), Fusa prestebolig (1912, trevilla, barokkpreget senjugend), Dale sinnssykeasyl, Rogaland (1911-13, monumental senjugend), Oppdøl sinnssykeasyl, Molde (1913, nordisk nybarokk), ombygging av Stalheim hotell (1912-13, nedbrent 1959), Damernes hus, Nygårdsgaten 4 (1915, monumental nordisk nybarokk/nyklassisisme), Welhavens gate 42 (1916, bygård, barokkpreget senjugend), tuberkulosehjem ved Neevengården sykehus (1917), Valen asyl (1919), Strandgaten 11 (1919, klassisisme med rokokkopreg) og Solheim kapell (1916-20, nordisk nybarokk, sammen med arkitekt Harald Petersen).

Blant arkitekt Lundes senere arbeider nevnes Børtveit kraftstasjon, Stord (1921, nyklassisisme, sammen med G. E. Bonde), Årstad menighetshus, Hunstadsvingen 9 (1925, enkel bergensrokokko, senere forenklet), Bergen Lysverkers sekundærstasjon i Fjellveien 10 (1926, nordisk nybarokk), Storjohann, Torvallmenningen 4 (1926, nyklassisisme), Holberg-huset, Torvallmenningen 6 (1926, nyklassisisme), Strandgaten 25 (1934, funksjonalisme), Hermetikkindustriens laboratorium, Stavanger (1931, monumental nyklassisisme), Nokkaneset hotell, Hermansverk (1936), Hovden høyfjellshotell, Setesdal (1936). I 1920-årene tegnet Lunde dessuten flere grupper med bolighus i Bergen.

I alt skal Lunde være opphav til flere enn 400 bygninger gjennom flere tiår med bred aktivitet. Han var dessuten formann i Bergen arkitektforening 1914-16, formann i jernbanekomiteen for Voss-Vik-banen, administrerende direktør for A/S Ny Bergen havebyanlegg ved Landåsveien (hvor han selv tegnet flere hus i årene 1919-23). Han mottok dessuten gullmedalje for ”Bergens villa” ved Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania.

ILunde utmerket seg dessuten som arkitekt for interiører og møbler. Interiørene i fru kaptein Rieges villa på Fjøsanger (1903) ble spesielt omtalt i samtiden.

Sigurd Lunde viste interesse for flere typer forretningsdrift. Blant annet sikret han seg i 1899 fallrettighetene til Øyrevassdraget i Høyanger, sammen med ingeniør Einar Ramsli.

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86, ÅMT
Helga Stave Tvinnereim - Arkitektur i Ålesund 1904-07
Olsen/Grytten/Nakken - Fugl føniks, tegningene - hus for hus - gate for gate
Bergen byleksikon, Gunnar Hagen Hartvedt, Kunnskapsforlaget, 1999
Bidrag til Bergens kulturhistorie, Koren-Wiberg, Christian, Grieg, 1908
Aalesunds historie, Bugge, Kristian, Aalesund: Sundmørsposten's Bok- & Akcidenstrykkeri, 1923
En by tar form: Stavangers bebyggelse 1815-1940, Haaland, Anders, Stavanger: Wigestrand, 1999

Andre kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Lunde_(arkitekt)
http://no.wikipedia.org/wiki/Skansen_brannstasjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Frøland_kraftverk
http://www.grind.no/wp-content/uploads/2012/09/Odda.pdf
http://no.wikipedia.org/wiki/Oppdøl_sjukehus
http://www.valestiftinga.no/vale_krinsen_sjukehuset.html
http://www.smoerholm.no/reference/?id=1298
http://industristadmuseet.wordpress.com/historie/industrihistoria-til-høyanger-etter-arstal/
http://www.ovf.no/Prestebolig/Eiendommer/Bjoergvin-bispedoemme2/Fusa-prestebustad



Norske arkitekter

Jugendstil i Ålesund

Utvalgte arbeider 
Apotekergaten 8, Ålesund

Buholmgården, Buholmgaten 5, Ålesund

Steffensengården, Hellegaten 1, Ålesund

Grønningsæthergården, Hellegaten 2, Ålesund

Kipervikgaten 12, Ålesund

Gjetnæsgården, Kirkegaten 27, Ålesund

Hoffgården, Kongens gate 19, Ålesund

Schieldrops Hotel, Kongens gate 28, Ålesund

Olsengården, Prestegaten 2, Ålesund

Jensengården, Storgaten 6, Ålesund

Kraasbygården, Øvre Strandgate 2, Ålesund

Brautegården, Øwregaten 18, Ålesund



Geir Tandberg Steigan

 

© 2013 arc!/arkitekturhistorie.no