Arkitektkontoret Morgenstierne og Eide ble opprettet høsten 1909 av arkitektene Christian von Munthe af Morgenstierne og Arne Eide. Arkitektene vant imidlertid allerede i 1907 en arkitektkonkurranse utlyst av Kristianias borgermester Sofus Arctander om et boligprosjekt bestående av såkalte ”Egne hjem” som en modell for ideelle arbeiderboliger. Boligprosjektet, den såkalte Arctanderbyen, ble realisert i Svingen og Egnehjemveien i Ekebergskrenten 1910-11, bestående av 29 dobbelthus. Dette regnes som det første havebyprosjektet i Norge. I 1910 byggemeldte dessuten Morgenstierne & Eide en gruppe hus i Abbedisvingen. Blant øvrige større boligprosjekter i tiden før 1920 nevnes Haslebyen, oppført 1912 i Fjordgløttveien 4-11 og Hasleveien 25-27 som leiligheter for arbeidere ved Freia, Myrens Verksteds arbeiderboliger i Arendalsgaten 7-45, bestående av en rekke vertikaldelte boliger, oppført 1913-14, og det kommunale leiegårdskomplekset Rosenhof, oppført 1913-16 (nordisk nybarokk med nasjonalromantiske detaljer). De ulike havebyhusene er utført etter engelsk og tysk mønster, med et arkitektonisk uttrykk som ligger nærmest det tyske, i en meget enkel, barokkpreget form. Lignende reguleringer med utforming av bolighus utførte Morgenstierne & Eide for Raufoss Ammunisjonsfabrikk, A/S Aura på Sunndalsøra, i Glomfjord, Meløy og på Høyanger i Sogn og Fjordane (sistnevnte sammen med utførende arkitekt Nicolai Beer).

Blant andre større og offentlige bygg utført av Morgenstierne & Eide i samme periode nevnes Hotell Gabelshus, Gabels gate 16 (1911-12, nordisk nybarokk), Farris fabrikker, Kongegaten 2, Larvik (1912-15, jugend/nybarokk), musikkpaviljongen i Studenterlunden (1917-19, nordisk nybarokk, etter konkurranse 1910 – revet, og gjenoppført 1979-80), butikkhus i Sporveisgaten for Kristiania kommunes provianteringsråd (1918, revet), Larvik middelskole (1918, nybarokk), Røde Kors-klinikken, Frederik Stangs gate 11-13 (1918, monumental nordisk nybarokk), Bredtvedt lærehjem for unge lovovertredere (1918-19, senere Bredtveit kvinnefengsel, nordisk nybarokk), kommunalt Losjihus for menn (1918-19, nordisk nybarokk, belønnet med Houens Fonds diplom 1923), Ila pensjonat, Waldemar Thranes gate 70 (Tranen, 1919, monumental nordisk nybarokk) og Schleppegrells gate 30 (1919, nordisk nybarokk, leiegård for Kristiania kommunes provianteringsråd). De tre sistnevnte har mange fellestrekk i uttrykket. De utførte dessuten Aspøy skole i Ålesund (1919-22, monumental nordisk nybarokk).

I årene 1910-20 utførte Morgenstierne & Eide dessuten en del villaer, blant andre Fyrstikkalléen 14 (1910, dobbeltvilla), Villa Heimen, Solveien 130 (1911), villaer for Huk Aktieselskab i Huk terrasse 3, Museumsveien 4a-4b og 6 (1910-12), Fredriksborgveien 11 (1913), Madserud allé 36 (1915, storslått nordisk nybarokk), Kristinelundveien 20 (1915, monumental nybarokk, belønnet med Sundts premie for god arkitektur 1918), Furulundsveien 4 (1916), Gjøkbakken 6 og 8 (1917) og Colin Archers gate 3, Larvik (ca. 1920).

Etter 1920 bar Morgenstierne & Eides arbeider økende preg av nyklassisisme. Blant arbeider fra denne perioden nevnes Bestum skole (1920), Ljan folkeskole (1921), Hamar kommunale gamlehjem (1921), Nordstrand middelskole (1922), Akers Sparebank, Nordstrandveien 32 (1923), Bærum sykehus (1924), Andvord, Stortorvet 3 (1926, nyklassisisme) og Torggaten bad, Torggaten 16 (1922-28, 1931-32, nyklassisisme).

Sent i 1920-årene ble Morgenstierne & Eide påvirket av nye retninger, som art deco og funsjonalisme. Viktige arbeider fra denne tiden er Folketeaterbygningen, senere den Norske Opera, Youngstorvet (1929-35, monumental art deco), Løkkeberg barnehjem, Geitmyrsveien 67 (1930), leiegård, Industrigaten 67-69 (1930), Akers Sparebank, Grensen 3 (1932-33, funksjonalisme preget av art deco), Åsgårdstrand og Omegns Sparebank (1936), Christiania Dampkjøkken, Torggaten 8 (1936-37), forsøksmeieri og meieriinstitutt ved Norges Landbrukshøgkole (UMB), Ås (1949-53) og forretnings- og leiegård, Bogstadveien 30 (1951).

Anvendt litteratur:
Norsk biografisk leksikon – Kunnskapsforlaget 2003
Norsk kunstnerleksikon (JCE) - Universitetsforlaget 1982-86
Eiliv Fougner - Norske ingeniører og arkitekter, 1916
Arkiv over nedrevne bygninger, Byarkivet
Oslo byleksikon – Kunnskapsforlaget 2000
Kulturminneanalyse 2004, skoleutbyggingsprosjektet, Larvik

Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Byantikvarens Gule liste
http://www.arkitektur.no/
http://gs.alesund.kommune.no/aspoybs/hist.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Morgenstierne

Geir Tandberg Steigan

© 2009 arc!/arkitekturhistorie.no