Arkitekter:
Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887)

Heinrich Schirmer fikk sin arkitektutdannelse ved kunstakademiene i Dresden (1831-34) og München (1834-37). Etter en studiereise til Italia i 1837 ble han etter anbefaling av professor J. C. Dahl ansatt som assistent hos slottsintendant H. D. F. Linstow i Christiania i 1838. Schirmer arbeidet med Det kongelige slotts innredning og utsmykning, og utformet kanskje også Frimurerlogen på Grev Wedels plass (1838-44). Han ble i 1841 sendt ut på sitt første store oppdrag, da han utførte undersøkelser og oppmålinger av Nidaros domkirke, som da lå i ruiner, og utarbeide en plan for gjenoppbygging av kirken. Schirmers tegninger var ferdige i 1845, og de første restaureringsarbeidene ble ledet av Schirmer i 1869-71.

Schirmer foretok i 1843 en omfattende stipendiereise for å studere katedraler, fenglser og sinnssykehus. Ved hjemkomsten påbegynte han arbeidet med Botsfengselet, dengang utenfor Christiania by. Dette svært omfattende bygningskomplekset ble anlagt som et landsfengsel, og var i samtiden svært moderne, med en enkel utførelse i rød tegl. Anlegget ble fullført i 1851. Schirmers neste store arbeid var Gaustad sykehus, bygget i årene 1847-55. Den markante port- og administrasjonsbygningen danner midpunktet i dette bygningskomplekset med stilinnslag av renessanse og sengotikk.

Den enkle nygotiske langkirken St. Olavs kirke ble oppført for den katolske menigheten i Christiania i 1852-56, og ble den første av flere teglkirker fra Schirmers hånd. Av de øvrige kan nevnes Gaustad sykehus' kapell, Tangen kirke (1854), Vestre Aker kirke (1853-55) og Østre Aker kirke (1857-60).

Heinrich Schirmer medvirket sterkt i introduksjonen av den såkalte sveitserstilen i Norge, en historistisk trestil med utgangspunkt blant annet i italiensk villastil, gotikk og klassisisme. Schirmer utførte på 1840-tallet flere "sveitserstilsvillaer", som Punschebollen, egen villa i St. Olavs gate 25 (1846-47), Bernhard Dunkers landsted på Malmøya (1847, nedbrent) og antagelig våningshuset på Sinsen gård (1847, revet).

I 1853 inngikk Schirmer et kompaniskap med den yngre tyske arkitekten Wilhelm von Hanno. Dette kompaniskapet varte til 1864, og førte til en rekke fremragende bygninger, både i mur og tre. Schirmer var den førende skikkelsen av de to. (Kompaniskapet utdypes i en adskilt avdeling.)

Etter at samarbeidet med von Hanno brøt sammen gjenopptok Schirmer sin egen arkitektvirksomhet, og utførte kirkene Øksendal (1864), Fiskum (1866, nedbrent 1902), Ulstein (1877) og Vartdal (1877). Schirmer utførte i 1873 den store "Eventyrgården" i Christian IVs gate 8-10 (1873, revet). Bygningen ble også kalt "Jernhuset". Han sto også bak utformingen av Blindeinstituttet på Gimle i 1867 (revet) og Bøssemaker Hagens gård i Kirkegaten 19 (1873, sterkt ombygget). Schirmer utførte dessuten den klassisistiske Sollerud gård (1871) og den nygotiske Vækerø gård (1880).

Schirmers siste store arbeider i Norge var anleggelsen av Rikshospitalet i Pilestredet og Ullevål sykehus. Planene til Rikshospitalet ble utført sammen med Jacob Wilhelm Nordan og byggingen ble ledet av Schirmer i samarbeid med byggmester Thøger Binneballe i årene 1874-83, der meget ble revet omkring tusenårsskiftet. Den spede begynnelsen til dagens Ullevål sykehus ble anlagt etter Schirmers anvisninger i 1887. Da hadde han reist til hjemlandet Tyskland, der han døde.

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
Jens Christian Eldal - Historisme i tre, 1998
Oslo byleksikon - Kunnskapsforlaget, 2000



Norske arkitekter

Et utvalg norske kirker

Schirmer & von Hanno

Følg linken ovenfor og se et stort utvalg av Schirmers og von Hannos arbeider.

Til arc!s hovedside med navigasjon

Utvalgte arbeider 
Hamar domkirke

Vestre Aker kirke

Fiskum nye kirke, Øvre Eiker



Geir Tandberg Steigan

 

© 2001 arc!