Arkitekter:
Peter Andreas Holger Sinding-Larsen (1869-1938)
Holger Sinding-Larsen var i årene 1885-89 elev ved Kristiania tekniske skole, før han hadde et opphold i fødebyen Kristiania, hvor han praktiserte som arkitekt. Der utførte han blant annet en fasadeforandring i Kongens gate 8 (1891) og et kaffebrenneri i Urtegaten 31 (1891).
I årene 1892-93 studerte Sinding-Larsen ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin under professorene Otzen og Jacobsthal. I 1893 var han assistent hos arkitekt Johannes Vollmer, før han igjen vendte hjem til Kristiania. Han gjennomførte deretter en rekke studiereiser i inn- og utland, blant annet til Spania, Italia, Hellas, Italia og Storbritannia. Fra 1897 hadde han selvstendig praksis i Kristiania.
Blant hans arbeider i hovedstaden ved 1800-tallets avslutning er korkfabrikken i Hesselbergs gate 8, med varehus, maskinhus, stall, skur og privet (1897), våningshus, portnerbolig, festivitetslokale, bestyrerbolig og arbeiderboliger på Høyenhall (1897-98, dette omfatter sannsynligvis villaen Christinedal som sto ferdig i 1901) og Olav Kyrres gate 4 (1899, revet). Sinding-Larsen utarbeidet også tegninger for ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik. Flere av disse ble oppført langs Holmenkollbanens trasé (1896-1900, dragestil). Dessuten utførte han sammen med arkitekt Heinrich Jürgensen det vinnende konkurranseutkastet til Vålerengen kirke (1893), men var utførende arkitekt alene (1899-1902, nyromansk).
År 1900 utførte arkitekt Sinding-Larsen den norske paviljongen ved Verdensutstillingen i Paris, et bidrag i enkel dragestil, som beløntes med gullmedalje. Mange av hans tidlige arbeider er påvirket av arkitekt Herman Schirmer, og hans oppmålingstegninger fra Norge.
Like etter århundreskiftet utførte Sinding-Larsen flere kirkebygninger: Gjøfjell kapell på Nesodden (1900, enkel nasjonal trestil), Holmenkollen kapell (1903, nasjonalromantisk stil, nedbrant 1992, gjenreist 1996, arkitekt Arne Sødal), Eidsfoss kirke, Hof (1904, trekirke påvirket av middelalderske stenkirker) og Siggerud kirke (1905, nasjonalromantisk tømmerstil).
I denne perioden tegnet han også Ullensaker herredshus (1901, dragestil, kraftig ombygget i 1923), Restaurantbygning ved Norsk Folkemuseum (1901), to villaer for juvelérfamilien David-Andersen i Ullernveien 5 og 9 (1903, nasjonalromantisk stil) samt Sogns folkemuseum, De Heibergske Samlinger, Kaupanger (1905, nasjonalromantisk tømmerstil).
Så fulgte en periode der Sinding-Larsen utførte en rekke arbeider for Universitetet i Kristiania, hvor han var fastlønnet som tilsynshavende arkitekt og bygningsinspektør i årene 1907-24. Blant disse er Zoologisk Museum, Tøyen (1904-08), Universitetets nye aula (1909-11, sammen med Harald Bødtker, klassisisme), Universitetsbiblioteket, som regnes som hans viktigste arbeid (1909-13, nordisk nybarokk), Mineralogisk og paleontologisk museum (1911, nordisk nybarokk) og Botanisk Museum (1915, nordisk nybarokk), samt en rekke tilbygg og forandringer.
Parallelt med sine arbeider for Universitetet, deltok Sinding-Larsen i årene 1905-22 i restaureringskomiteen for Akershus slott, hvor han foretok arkeologiske undersøkelser og med tiden også ledet restaureringsarbeidet. Han har blant annet gitt Romerikstårnet og nordfløyen deres nåværende utseende. Han utga flere bøker og artikler om sine undersøkelser og gjenreisningsarbeidet.
Foruten disse krevende engasjementene, utførte Sinding-Larsen en rekke privatbygg og offentlige arbeider, for det meste villaer. Eksempelvis Grimelundsveien 8 for Emanuel Vigeland (1907, assistert av Gudmund Hoel), museumsbygning ved Norsk Folkemuseum (1907), Grimelundsveien 4 (1909), Holmenveien 35 (1909, nordisk nybarokk), Holmenveien 45 (1909), Holmenveien 26 (1915), Lillevannsveien 88 (1915), Parkveien 33b (1918, ombygging til nybarokk stil), Villaveien 31 (1918, nordisk nybarokk), Charlotte Andersens vei 11b (1924), Bygdøy allé 66 (1928, nyklassisistisk leiegård) og Trosterudveien 31 (1929).
Holger Sinding-Larsen grunnla i 1891 Yngre Arkitekters Forening, og var i 1906 medstifter av Kristiania arkitektforening. Han fungerte som lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og bidro flere ganger ved Høstustillingen. Han ble ridder av den svenske Vasaordenen, offiser i det franske Akademi, fikk Kongens fortjenestemedalje i gull, og ble dessuten belønnet med sølvmedalje i den olympiske konkurransen i Antwerpen i 1920. Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
Norsk biografisk leksikon - https://nbl.snl.no/Holger_Sinding-Larsen
Arkitektur i Oslo - Kunnskapsforlaget, 1999
Complet færdige huse - Strømmen trævarefabrik,ferdighusproduksjon 1884 - 1929, Kari Amundsen, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud
Historielaget for Sogn 50 år : 1909-1959
Stortingsforhandlinger, 1914
Akershus slott - Veileder med historikk, ved Arne Stenseng, utgitt av den sakkyndige Akershuskomité
Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Stadskonduktørens journal
http://no.wikipedia.org/wiki/Holger_Sinding-Larsen
http://no.wikipedia.org/wiki/Holmenkollen_kapell
http://no.wikipedia.org/wiki/Christinedal_-_Harry_Fetts_vei_10
http://no.wikipedia.org/wiki/Siggerud_kirke
http://no.wikipedia.org/wiki/Eidsfoss_kirke
http://www.nrk.no/kultur/norsk-ol-solv-i-arkitektur-i-1920-1.8272367
|
Norske arkitekter
Utvalgte arbeider
|
© 2014 arc!