Arkitekter:
Ole Andreas Sverre (1865-1952)

Ole Sverre (Olsen til 1892) var sønn av byggmester Erik Olsen i Fredrikstad. Han ble uteksaminert fra Trondheims Tekniske Læreanstalt i 1886, og arbeidet deretter i farens firma til 1887. Han var i årene 1888-90 elev ved Berlins Königlich Technische Hochschule. Han etablerte straks etter hjemkomsten arkitektvirksomhet i hjembyen, der han omkring 1890 tegnet flere villaer som ble oppført av faren, blant andre Nygårdsgaten 3 og Cicignons gate 18, samt pikeskolen i Cicignons gate 16 (alle revet).

Ole Sverre kom tidlig under innflytelse av dragestilens skaper, arkitekten Holm Munthe. Han arbeidet en tid som assistent hos ham, blant annet i forbindelse med keiser Wilhelms stavkirke og gedigne jaktslott i Rominthen i Øst-Preussen, og bygningene på Forgnerseteren.

Fra 1894 hadde arkitekt Sverre selvstendig praksis i Kristiania, der hans første arbeid var det storslåtte leiegårdsanlegget Sverregården i Drammensveien 44b/Thomles gate 2-6 (1894-97), nok en gang med faren som byggherre. Leiegårdskomplekset, der fasaden prydes av Sverres signatur, er utført med flater i polykrom tegl og artikulering i puss. Fasaden har en livlig utforming, med karnapper, spir og spennende smijernsdetaljer. Stiluttrykket er nyrenessanse. Ole Sverre tegnet flere større bygninger på 1890-tallet der polykrom tegl spilte en dominerende rolle i fasadeutsmykningen. Uttrykket var gjerne preget av jugendstil, som Vår Frues Hospital (1895-96) og Caritas Hospits, Elisabethsøstrenes pleiehjem i Urtegaten 31 (1902).

Ole Sverre ble i 1895 engasjert for å skape en erstatning for det nedbrente Holmenkollen turisthotell (arkitekt Holm Munthe). Sverres arbeid ble det mest overdådige i dragestil, med en svært sammensatt bygningsform, og indre detaljer påvirket av jugendstil, med mange arbeider av Gerhard Munthe. Munthe medvirket også da Ole Sverre tegnet Soria Moria på Voksenkollen (1900). Begge disse byggverkene er beklageligvis forsvunnet. Ole Sverre var en av de fremste utøvere av trearkitektur i Norge på 1890-tallet. Blant hans øvrige arbeider kan nevnes Fredrikstad turnhall (1899), Villa Ekheim (1896/1900) og de små katolske trekirkene i Drammen (1899, revet) og Fredrikstad (1898-99). Villa Ekheim på Kråkerøy ved Fredrikstad er et nasjonalromantisk eventyrslott med betydelige innslag av jugendstil. Blant arkitektens viktigste arbeider er de mange murbygningene på Norges Landbrukshøyskole på Ås (1901, undervisningsbygning 1924).

Etter århundreskiftet orienterte Ole Sverre seg mot andre stilarter, som Ny-Louis-Seize, nyklassisisme og nordisk nybarokk. Frem mot 1920 skapte han noen av sine viktigste arbeider, og han mottok Sundts premie for god arkitektur to ganger: I 1908 for Drammensveien 41, og i 1912 for Drammensveien 89, begge villaer i Oslo. Andre viktige arbeider i denne perioden er transformasjonen av Grand Hotel (1910-13, etter prosjekt sammen med Arnstein Arneberg), Haugesund turnhall (1913-14) og Fredrikstad Bispegård (1916). Sammen med Arneberg sto Ole Sverre dessuten bak annenpremieutkastet til Kongevillaen på Voksenkollen (1907). Med elementer fra gamle norske storgårder, barokk og rokokko fikk dette stor innflytelse på norsk arkitektur i årene som fulgte.

Omkring 1920 sto Ole Sverre bak den store ombygging og utvidelse av Freia sjokoladefabrikk i hovedstaden. Foajéen og Freiasalen ble dekorert i samarbeid med Edvard Munch. Arkitekt Sverre tegnet også bygninger for Freia i Sverige.

Med stilskiftet ved slutten av 1920-tallet orienterte Ole Sverre seg i retning funksjonalismen. Hans viktigste arbeider her er Steen & Strøm (1930, med preg av art deco) og Tårnbygningene i Storgaten 10b og 12 (1933-34).

Ole Sverre var sterkt engasjert i idrett, og med dette fulgte flere tegneoppdrag for idrettsforeninger. Turnhallene er allerede nevnt, og i tillegg utformet Sverre flere skihytter i Nordmarka, Holmenkollens skimuseum (1923) samt klubbhuset Kongen (1924) i Frognerkilen og Bislett stadions indrettshus og store tribune. I 1892 meddelte Norsk Idrætsblad at hans rekord på 1 000 meter skøyteløp på 1.455 fremdeles var gjeldende verdensrekord.

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
Aschehougs konversasjonsleksikon
Tradisjon og fornyelse - Norge rundt århundreskiftet, Nasjonalgalleriet, 1995
Byminner nr. 3, 1970
Fredriksstad Tilskuer 1892.01.12

Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Oslo Byarkivs byggesaksarkiv
http://odin.dep.no/md/html/miljobyer/html/prosjektark/byggeski.html



Norske arkitekter

Til arc!s hovedside med navigasjon

Utvalgte arbeider 
Universitetet for miljø- og biovitenskap (Norges landbrukshøgskole)

Festiviteten, Hamar

Furuvik, Dicks vei 12, Bærum

Villa Ekheim, Fredrikstad

Fredrikstads katolske prestegård

St. Birgitta kirke, Fredrikstad

Fredrikstad turnhall

Haanshusgården, Storgaten 15, Fredrikstad

Hoyergården, Storgaten 22-24, Fredrikstad

Holmenkollen Turisthotell, Oslo

Bankgården, Moss

Storgaten 10b og 12, Oslo

Hesselbergs gate 9, Telefonstation Nord, Oslo

Festiviteten – Hotel Atlantic, Sandefjord

Solgaard, Tønsberg

Ombygging og ny fasade, Amalienborg, Oslo

Ombygging av Halléngården, Oslo



Geir Tandberg Steigan

 

© 2003/2007/2014 arc!/arkitekturhistorie.no