Da det ble besluttet å rive den gjenværende fløyen av dragestilsbygningen på St. Hanshaugen etterat resten var brent ned, slettet Oslo et vitalt innslag i bybildet. Dette elegante samlingssted ble med tiden erstattet av arkitektonisk halvfabrikata og noe som er å ligne med en skjenkebinge. Før brannen hadde den gamle bygningen noen lykkelige år som et populært serveringssted. Holdt i den norske fin-de-siecles populære dragestil, som vi dessverre er blitt frarøvet for meget av i hovedstaden.

Arkitekt Holm Hansen Munthe (1848-98) var restaurantens arkitekt. Han var, sammen med sin assistent Ole Sverre, den dyktigste utøver av dragestilen innen arkitekturen. Mot slutten av 1800-tallet ble det reist en mengde serveringssteder, kursteder, sportshytter og hoteller, både i sveitserstil og dragestil. En rekke av disse ble reist i Kristiania: Frognerseteren (H. Munthe, 1890), Holmenkollen turisthotell, det første (H. Munthe, 1889, brant 1895) og det annet (Ole Sverre 1895, brant 1914), Holmenkollen Sanatorium (Nå Holmenkollen Park Hotel, Balthazar Lange, 1894). Trondheims restaurant Hjorten (1898, arkitekt Karl Norum) er et muntert eksempel på denne forlystelsessatsingen mot slutten av det 19. århundre. Dessuten ble det i årene rundt 1900 reist en rekke luksuriøse privatvillaer holdt i dragestil.

Men objektet for denne omtale er altså restauranten på St. Hanshaugen. Den utgjorde to bygninger, den ene oppført i 1890 etter et bystyrevedtak 10. april s. å., den andre i 1896, begge etter tegninger av Munthe. Bygningene hadde altaner, og tre grotter nedenunder. Foran den nederste bygningen var det anlagt en rotunde for friluftsservering, der et strykeorkester underholdt. Bygningens arkitektoniske stil og interiør, og servitrisenes drakter, bar vitnesbyrd om den nasjonale oppvåkning Norge opplevde frem mot unionsoppløsningen i 1905. I motsetning til den øvrige romantiske arkitekturens hang til uregelmessighet, var St. Hanshaugrestaurantens plan lang mer regelmessig. Dens store hall med den symmetriske dragestilsanretningen var praktfull, og bygningen var utstyrt med en høy underetasje i huggen sten. Tilknyttet dette anlegget ble det anlagt et kunstig bekkeløp og en svanedam.

Da restaurantens ene bygning brant ned i 1936 besluttet man uklokt nok å rive den andre. Dette fratok haugen dens viktigste severdighet og stemningsskaper; et sted som nok hadde vært svært populært idag.

En kopi av restauranten på St. Hanshaugen ble oppført i Tyskland, ved Jungfernsee, Potsdam, etter keiser Wilhelms ønske. Her var bygningen del av et større anlegg som skulle sette keiseren i den rette stemning før de mange avreisene til Norge. Dette anlegget er også revet, men det skal visstnok gjenreises. Kanskje vi kunne gjøre noe lignende her hjemme?

Les mer om Holm Munthe!

Anvendt litteratur:
Byminner nr. 3, 1970
Oslo Byleksikon, 2. utgave, 1966
Oslo - By og bygd i Norge, 1984
Plysj, palmer og pomponger - en hyllest til historismens epoke 1840-1900, 1987
Tradisjon og fornyelse - Norge rundt århundreskiftet, 1995

 
Geir Tandberg Steigan

© 1999 arc!