Murarkitektur i Ålesund: Frimurerlogen, Giskegaten 12a Frimurerlogen ble oppført i årene 1922-23 på hjørnet av Prestegaten, etter tegninger av arkitekt Jens Ludvig Paul Flor. Bygningen ble tatt i bruk i 1924. Frimurerlogen er oppført over to fulle etasjer, med pussede fasader, og har en sammensatt form. Inngangspartiet ligger i skrånende terreng mot Prestegaten, bak en oppbygget trapp med små utgaver av Salomosøylene ”Jakin” og ”Boas”. Selve inngangspartiet er flankert av beslektede halvsøyler med joniske kapiteler. Den fremskutte kortfasaden er symmetrisk komponert, med det gavlprydede inngangspartiet som hovedmotiv. Den lange fasaden mot Giskegaten har symmetriske hovedtrekk, med et bredt midtparti artikulert med kvadrerte pilastre under en kraftig gavl. Pilastrene har også joniske kapiteler. Første etasjes vinduer er høye, med gavlformede overdekninger. Høyre flankes vinduer bryter symmetrien. Stiluttrykket er nyklassisisme, i et uttrykk som i samtiden ble kalt ”Græsk stil”. Ålesund broderforening ble stiftet 30. januar 1907. Den var underlagt St. Johanneslogen Nordlyset. Fra 1899 gjorde man flere forsøk på å få godkjent opprettelsen av en broderforening i Ålesund, og man vant frem med dette høsten 1906. Dens første formann var Dr. Fredrik Theodor Lorentzen fra Tønsberg, som kom til Ålesund som distriktslege i 1890. I 1919 ble det besluttet at broderforeningen ville opphøyes til fullverdig St. Johannesloge straks man hadde anskaffet passende lokaler. Etter pengeinnsamling kunne man i 1921 kjøpe inn en egnet tomt, og byggingen kunne igangsettes. Arkitekt Flor tegnet bygningen, mens Arkitekt Nils Ryjord sto for de innvendige, frimurerske detaljer. Ansvarshavende ved byggingen var firmaet O. Nørve. Bygningen ble innviet 26. januar 1924 ved formann Peder Julius Sandvig. Byggekostnadene beløp seg i alt til kr. 278 093,79. Ålesund broderforening ble opphøyet til selvstendig loge, St. Johanneslogen Regulus, 27. februar 1924. Frimurerlogen inneholdt ved innvielsen blant annet to salonger, spise- og forsamlingssal og kjøkken. Bygningen benyttes også til arrangementer Frimurerlogen ikke selv står for, som for eksempel bryllup, barnedåp og fødselsdagsselskaper. Bygningen var rekvirert av den tyske okkupasjonsmakt i krigsårene 1940-45.
Kilder:
|
|
|
||
Geir Tandberg Steigan
© 2012 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|