Tomten etter Brødregard, som brant i 1702, var blitt liggende øde helt siden den tiden. Her ble Kjøttbasaren, som også kalles Byens basar og Torgbasaren, oppført for kommunen i årene 1874-77, ved arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe. Forslaget om å bygge en kjøttbasar i Bergen ble allerede fremmet i 1865 av murmester Frederik Schram og malermester Niels Andreas Harbitz, der tanken var å bygge en ”Bazar for Levnetsmidler” på en del av ”Vitterlevs Almending”.

Bygningen ble oppført for salg av kjøtt og slakt med offentlig kjøttkontroll, og rommet ved åpningen 44 salgsboder og 27 kjellerlokaler. Basaren ble åpnet 1. juli 1877. De totale byggekostnadene beløp seg til kr. 122 760. I øverste etasje ble det innredet lokaler for Bergens offentlige bibliotek på loftet.

Kjøttbasaren er oppført i upusset rød tegl på en underetasje i finhuggen granitt. Underetasjen har stikkbuede vinduer, og enkel artikulasjon. På kortsiden fører en dobbel monumentaltrapp opp til hovedetasjen, som har rundbuede vinduer tett i tett. Fasadene er symmetrisk komponert. Loftsetasjen har karakteristiske, iøyenfallende trappegavler artikulert ved rundbuer og fialer. Rundbuene var opprinnelig åpne bueganger, men i 1894-95 ble åpningene gjenmurt til brytningshøyde, og det ble innsatt vinduer. Også de buede åpningene på loftet ble lukket. Stiluttrykket er nyromansk.

Basarbygningen ble vedtatt revet i 1965, men protester mot vedtaket medførte at bygningen ble stående.

Kilder:
Bergen byleksikon, Hartvedt, Gunnar Hagen, Oslo : Kunnskapsforl., 1999
Bergen kjøttindustriarbeiderforening 7. oktober, 100 år : 1900-2000, Helgesen, Birger, [Bergen] : [Foreningen], 2000
http://no.wikipedia.org/wiki/Kjøttbasaren