Grunnleggelsen
Fredrikstad er som mange andre byer en by som har stått opp av asken etter en ødeleggende bybrann. I likhet med Christiania er Fredrikstad et resultat av en gjenoppbygging på et annet sted en der byen opprinnelig lå. Fredrikstad var nyanleggeslsen av det nedbrente Sarpsborg, ødelagt av svenske tropper i 1567. Byens borgere søkte kongen om å flytte byen nærmere Glommas utløp, der mulighetene for næringsdrift og beskyttelse var bedre. På Isegran ved Glommas munning hadde den kongelige sysselmann i Borgarsyssel Alv Erlingsson et privat borganlegg allerede på 1200-tallet.
Byen ble grunnlangt påny den 12. September 1567 av kong Fredrik II, som den første norske renessanseby, med regelmessige gater etterhvert beskyttet av et festningsanlegg av hollandsk art. Byen fikk navn etter kongen, og det gamle Sarpsborg ble redusert til stedet Gleng, med noen få gjenblevne innbyggere.

Befestningen
Byens første befestning var imidlertid ganske primitive jordvoller, og det var ikke før Hannibalsfeiden (1644-45) og Norges tap av Båhuslen til Sverige at nye planer ble iverksatt for Fredrikstad. Arbeidene for befestning av byen ble igangsatt i 1663, under ledelse av den nederlandske generalkvartermester Willem Coucheron. Den nye forsvarsutbyggingen innebar også anleggelsen av det som senere ble Fredriksten festning (i Halden), som Coucheron utbygget samtidig med Fredrikstad.
Det billige nederlandske befestningssystem som ble benyttet i Fredrikstad, var også mønster for befestningen av Berlin (1658-83) og Göteborg (1624-75). Som en følge av at dette befestningssystemet led flere alvorlige nederlag, ble alle de nevnte festningsverker kraftig ombygget; først Göteborg (1684-1719), deretter Berlin (1688-1737), og så Fredrikstad (1736-48). Ombyggingen besto blant annet i å forsyne jordvollene med bekledningsmurer.
Kongsten fort (opprinnelig Christiansten) ble anlagt på fjellknausen Galgeberget øst for Gamlebyen i årene 1677-85.

Johan Caspar de Cicignon
De første forskansninger og byggverk på Isegran ble bygget i årene 1657-60 og fikk sin endelige form i 1738, mens Cicignion Fort på vestsiden av Glomma ble anlagt i av guvernør Johan Caspar de Cicignon (1620-1696) fra Luxembourg i 1677 og utvidet i 1738. Idag finnes bare små rester av dette fortet, men bydelen bakenfor bærer idag navnet Cicignon. Johan Caspar de Cicignon kom til Fredrikstad nettopp med det oppdrag å bygge ut festningen. Cicignon sto sammen med Anthony Coucheron både bak anleggelsen av Kongsten fort og den nye byplanen for Trondheim etter bybrannen der i 1681, og han hadde en tid hovedansvaret for alle festningsverk i landet.
Cicignons arbeider var likevel ikke omfattende nok til at festningsanleggene var i tilfredsstillende stand da den store krigen mot Sverige brøt ut i 1699. Det ble først våpenstillstad i 1719, og i krigsårene ble det gjort betydelig arbeid for å utbedre de forfalne forsvarsverkene.

Store planer for festningsbyen
Som en følge av den ovennevnte krig ble det på 1720-tallet lansert en rekke forskjellige planer for utvidelser og forstekning av festningsbyen, ettersom man anså byen for å være "i dårlig defensjonsstand". Kartet over Gamlebyen fra 1718 er ganske likt dagens, til tross for at ingen av datidens bygninger står idag. De planene som ble lansert på første halvdel av 1700-tallet ville gitt byen en helt annen karakter. Imidlertid ble ikke de største av disse planene realisert. Flere av forslagene viser en festningsby med en dobbel befestning, der vollgravene skulle løpe i en stor ring til Kongsten fort (som skulle "demoleres" i mange av forslagene), og den nye bybebyggelsen skulle omfatte et område større enn den eksisterende byen. Det som i utgangspunktet skulle bli en utvidelse til "en formidabel festning", ble til en forbedring og en viss utvidelse av eksisterende anlegg og infrastruktur, og ikke minst ble det bygget endel bygninger av militær art.

Den store brannen, mai 1764
Store branner herjet med ujevne mellomrom Fredrikstad. Den første av disse var brannen i 1624 som utslettet hele byens søndre del. Den nordre del gikk med i brannen i 1653, mens brannen i 1672 utslettet hele byen. Brannen i 1700 lot kirken, hospitalet og noen få militære bygninger stå, men brannen i 1717 også skånet endel privathus. Denne brannen førte til at borgerskapet var så dårlig stilt økonomisk at man truet med å bosette seg utenfor byens murer, men de ble likevel tvunget av kongen til å bygge innenfor. Brannen i 1764 tok med seg det som fantes av privat bebyggelse, mens de fleste militære bygg ble reddet. Brannen tok også med seg det som fantes av sjøboder og lagerbygninger mellom vollene og elven, og de store verdiene som var lagret der gikk tapt. Etter denne brannen foreslo kommanderende general Herman Waldemar von Schmettow å omgjøre byen til en festning uten sivile innbyggere. Man gikk imidlertid bort fra disse planene, og iløpet av 1700-tallets annen halvdel ble det gjort svært små arbeider med festningen. Etter hver brann ble private eiendommer tatt i besittelse av krigsmakten og benyttet til anleggelse av militære bygninger.

Branner og privat bebyggelse
Etter brannen i 1764 har det herjet mange større og mindre branner i Fredrikstad, men ingen av dem har vært så omfattende. Av byens kvartaler er det bare det som avgrenses av Kasernegaten, Tollbodgaten, Kirkegaten og Torvgaten som ikke har vært rammet av brann. Her er likevel de fleste bygningene byttet ut. Blant de eldste er den flotte Dunkejongården, som ble oppført like etter den store brannen, og har sitt underlige navn etter høker John Larsen som solgte brennevin fra dunk her på 1860-tallet. Sindinggården i Toldbodgaten 36a er fra samme tid, Øwregården i Tollbodgaten 58, ble bygget i 1776 eller tidligere og den store bygningen Vennehaabet i Kasernegaten 46, som ble bygget sent på 1700-tallet. Tross de mange brannene fortsatte man hele tiden å bygge trehus i Gamlebyen; samtidig ble endel av husene bygget i tegl. Arkitekturen fra denne perioden er preget av en enkel klassisisme.
Brannen i 1764 ødela også kirken. Dette var den sjette kirken som hadde stått her siden slutten av 1560-tallet; alle ble ødelagt av brann. Kirken som står her idag ble bygget på restene av den forrige, og sto ferdig i 1779, dog i en noe enklere form. Kirkespiret ble tilføyet i 1874.

Brannen i 1784
Brannen i 1784 utslettet bebyggelsen i Gamlebyens to nordligste kvartaler, med unntak av Færgeportgaten 79 og sidebygningen til Færgeportgaten 79. Ettersom disse kvartalene ikke senere er rammet av branner, finnes mye bebyggelse her fra slutten av 1700-tallet. Områdets mest kjente bygning er nok Gjestgiveriet Balaklava, som ble bygget like etter brannen.

Fredrikstads empire-arkitektur
Brannen i 1830 tok med seg seks av byens private kvartaler, i et område avgrenset av Torvgaten, Tollbodgaten, Færgeportgaten og Vollgaten. Resultatet av gjenoppbyggingen etter denne brannen ble en rekke flotte empire-hus, blant dem den elegante Rosinggården i Kirkegaten 29 (bygget straks etter brannen. Det er blitt hevdet, kanskje med rette, at Rosinggården ble tegnet av den kjente arkitekt Christian Heinrich Grosch. Her finner vi også den staselige Kommisjonsgården, bygget i 1834 på en kjeller fra 1600-tallet, Mulvadgården i Kirkegaten 30 og Tamburen i Færgeportgaten 78b ble begge oppført like etter brannen. De samme er tilfellet med den merkverdige Gamle prestegård i Voldportgaten 72, med sin iøyenfallende fasong. I Torvgaten 57 finner vi Gaaserudgården, som ble til gjennom en radikal ombygging av huset som ble ødelagt i brannen i 1830. I samme kvartal ligger Prestegården, i Voldportgaten 69, oppført like etter brannen, og påbygget omring 1910. Her finnes også Det gamle rådhus, opprinnelig fra 1784, men fullstendig ombyggget etter brannen. Det opphørte å være rådhus da det nye rådhuset sto ferdig på 1860-tallet.

Gamlebyens historistiske bygninger
Flere mindre branner rammet byen utover 1800-tallet, og den i 1858 beredet grunnen for Gamlebyens mest spesielle historistiske bygningskompleks. Bygningene Sygehuset og Hospitalet danner sammen med Rådhuset hele fasaderekken mot Tøihusgaten. Alle de tre bygningene er tegnet av samme arkitekt, nemlig Stortingets arkitekt Emil Victor Langlet. Dette rådhusets funksjoner er som kjent flyttet till det nye rådhuset i Fredrikstad.
En historistisk bygning av mye mer beskjeden karakter er Søetorpgården i Voldgaten 7 som ble oppført på 1870-tallet. Den ble antagelig bygget av Fredrikstads mest betydningsfulle entreprenør Erik Olsen, og han benyttet også dette huset som sin bolig. En av våre viktigste arkitekter, Ole Andreas Sverre, var sønn av Erik Olsen og vokste opp her. Olsen kan også ha stått bak flere lignende bygninger i Gamlebyen.
En av de sentrale bygningene ved torvet er Kristianegården i Kirkegaten 29b, en hjørnebygning i Sveitserstil, den eneste av sitt slag i Gamlebyen, med en form som er vanligere på den andre siden av elven.

Gamlebyens militære bygninger
I Gamlebyens ytterkant finnes en rekke militære bygninger, stort sett oppført før Norges union med Sverige i 1814, da Fredrikstad mistet sin viktige strategiske betydning. Den eldste som står idag er Det grunnmurede provianthus, en kraftfull bygning mot elven oppført i årene 1674-96. En annen 1600-tallsbygning er Voldporten, oppført i 1695 og i lang tid den eneste inngang til byen fra land. Det gamle slaveriet ­ eller Hovedvakten ­ ble bygget i 1731 og utvidet i 1825 for å øke fengselskapasiteten. Det enorme Tøihuset ble bygget som magasin for militært utstyr, og sto ferdig i 1775. Det er blitt noe endret siden dengang, blant annet ved at ytterveggenes bordkledning ble erstattet med mur i 1803.
Den viktigste bygningen i Gamlebyens bybilde er utvilsomt Infanterikasernen. Den ble oppført i årene 1783-87 av byggmester Chr. Ludvig Clementsen etter Hans Christopher Geddes plan, bearbeidet etter anvisninger fra København. Bygningen representerer et høydepunkt i byens arkitekturhistorie, og skal være bygget etter det såkalte kalendariske system, som innebærer at antallet rom, dører osv. er tall hentet fra kalenderen: Fire porter står for årstidene, 12 røkpiper for månedene, 52 værelser for årets uker, 365 vinduer for årets dager, 24 ruter i hvert vindu svarende til døgnets timer og 60 dører tilsvarende timens minutter. Denne inndelingen er blittnoe endret i årenes løp. Fasadene har en streng og enkel klassisistisk komposisjon.
Artillerikasernens form stammer fra 1840, da annen etasje ble påbygget en enetasjes bygning som ble oppført i 1733 som tøyhus for artilleriet. Huset var fangelokale for festningsslavene fra 1825 til slaveriet ble avskaffet i 1848. Siden har huset vært brukt som kaserne.

Anvendt litteratur/kilder:
Erik Dahle - Bevaringsplan for festningsbyen Fredrikstad, 1969

Geir Tandberg Steigan

© 2004 arc!