Arkitektur og historie i Oslo: Paulus kirke Grünerløkka ble innlemmet i Christiania 1. januar 1859, og i 1874 fikk bydelen en egen menighet; Paulus Menighet. På grunn av hurtig befolkningsvekst ble menigheten delt i to allerede i 1880; den østlige del ved Sofienbergparken fikk navnet Petrus menighet. Der ble også den første Paulus kirke reist (innviet 1877, arkitekt J. W. Nordan), og fra 1880 benyttet begge menigheter denne kirken. Denne kirken fikk navnet Petrus kirke, og man besluttet å reise en kirke for Paulus menighet ved Birkelunden, som var skjenket kommunen av Thorvald Meyer. I 1887 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for den nye Paulus kirke, og den unge arkitekt Henrik Bull sto bak vinnerutkastet. Sommeren 1889 ble fundamenteringsarbeidet påbegynt under ledelse av arkitekt Holm Munthe. Sokkelen ble lagt på tømmerflåte i leiren, og i 1892 sto kirken ferdig. Byggearbeidene kostet 205 807 kroner, og kirkebygget ble innviet 30. desember av biskop Carl Peter Parelius Essendrop. Kirken har et sterkt vertikalt preg, med sitt høye, slanke tårn. Den er en langkirke som omgis av et mindre parkanlegg - Paulus plass - og vender inngangen mot Birkelunden og Grünerløkkens folkeskole (1893-95, arkitekt H. Nissen). Kirken, parken og skolen danner en storslagen helthet, og understreker hverandres monumentalitet. Paulus kirke er bygget etter forbilde av nord-tyske teglkirker, og er utformet i nygotisk stil i rød tegl med artikulerende brunsort, glasert tegl. Forblendingssten ble hentet på Borgestad teglverk ved Skien - stortingsmann og senere statsminister Gunnar Knudsens eiendom. Taket og spirene var opprinnelig tekket med mønsterlagt skifer, men denne er siden utskiftet.
Anvendt litteratur:
Andre kilder:
|
|
|
||
© 2004 arc!
|
|