Fram-gården ble oppført i 1921 for Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S ved arkitekt Magnus Poulsson. Opprinnelig rant Skillebekken over denne eiendommen, men den ble lagt i rør da bearbeidelsen av byggetomten tok til. Tomteparsellen ble solgt fra Mogens Thorsens stiftelse i Bygdøy allé 2, med påliggende servitutter om bygging av frittliggende villaer på eiendommen. Tegninger til dette kontorbygget ble likevel kommunalt godkjent, og da byggingen ble igangsatt, krevde naboene riving av huset. Byretten ga naboene medhold, men i Høyesterett ble Fram tilkjent byggerett, og naboene måtte dekke saksomkostningene.

Fram ble stiftet i 1903 under navnet Det Norske Folkeforsikringsselskab Fram, på initiativ av direktør Peter Herføll Munthe-Kaas, med det formål å introdusere folkeforsikring, altså livsforsikring med ukentlig premieinnbetaling, i Norge. Selskapet lot også tegne alminnelige livsforsikringspoliser. Direktør Munthe-Kaas var generalagent for Forsikringsselskabet Skandinavien fra 1890, hovedagent for Hygea 1891-97, Vesta 1891-1902 og dessuten administrerende direktør i A/S Nordpolen 1897-1903.

Fram opplevde en kraftig vekst de første tiårene. Fra et totalt forsikringsbeløp på i overkant av 3 millioner kroner første driftsår, vokste dette til mer enn 360 millioner i 1936. Selskapet opprettet etter kort tid kontorer i hele landet.

I 1963 fusjonerte Brage og Fram til Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S, og ble dermed landets største livselskap. Senere ble selskapet en del av Storebrand. De senere tiårene har Fram-gården vært benyttet som et ordinært kontorbygg.

Bygningen er oppført i slemmet tegl over to fulle etasjer på en høy kjeller, i skrånende terreng. Over dette finnes en tilbaketrukket toppetasje med saltak. Hovedfasaden mot Bygdøy domineres av et markant, fremskutt midtparti i bygningens fulle høyde. Fasaden er ellers stykket opp av pilastre. Stiliserte rovdyr pryder hovedinngangens og bygningens flanker. Inngangspartiet er rikt ornamentert med huggen sten, utført i arkitekt Poulssons karakteristiske geometriske, middelalderpåvirkede formspråk. Det forgylte ornamentet over hoveddøren viser sagnfiguren Sigurd Fåvnesbane. De øvrige fasader er gitt en noe enklere form. Stiluttrykket er nordisk nybarokk med et anstrøk av Poulsson-gotikk. Bygningens sentralhall domineres av en freske utført av Dagfin Werenskiold. Maleriet viser en gruppe mennesker i ulike aldre foran et norsk kystlandskap.

Geir Tandberg Steigan

© 2011 arc!/arkitekturhistorie.no