Denne leiegården ble byggemeldt i 1910 for eiendomsspekulant og murmester Iver Magnus Bjerke ved arkitekt Sigurd Reidolph Gulbransen, på en tomt skilt ut fra Sverdrups gate 8. Den første byggemeldingen for tomten ble innsendt allerede i 1899 for Bjerke og hans daværende kompanjong Alexius Emanuel Steene, ved arkitekt Matheus Mosgaard. Ulikt deres øvrige prosjekter i dette kvartalet under høykonjunkturen sent i 1890-årene, kom dette ikke til fullførelse den gang, og man måtte altså vente til 1910 før byggingen kom igang.

Gården er oppført i pusset tegl over fire etasjer, og har en grunnleggende symmetrisk komponert gatefasade uten noen egentlig midtakse. Første etasje avviker noe fra komposisjonen, blant annet med portrommets plassering til venstre. Her er fasaden kvaderpusset i grunt relieff. Annen etasjes vinduer er flankert av butte pilastre med stiliserte kapiteler. I tredje etasje er vinduene tydelig gruppert tre og tre, med forenende overdekninger. Sluttstenene i stukk danner konsoller for overdekningene, som er trukket inn fra vinduenes flanker, og mellom disse er satt relieffer med fabelansikter. Fjerde etasje har en beskjeden artikulering. Stiluttrykket bygger videre på arkitekt Mosgaards eldre gårder i kvartalet, men er gitt et enklere uttrykk i en senhistoristisk stil med et preg av nybarokk.

Ved folketellingen anno 1910 var gården ennå ikke ferdigstilt. Eiendommen ble avertert for salg i 1912.

Mot slutten av Første verdenskrig hadde den finske motstandsmannen Hjalmar Wirtanen husvære i gården, og under en rettssak mot ham i 1918, kom det frem at mistenkelige kofferter og gjenstander var transportert til og fra boligen av William Persson, håndlanger for motstandsmannen, den falske baronen Friedrich Walter von Rautenfels. I 1917 beslagla politiet 800 kg sprengstoff i Sverdrups gate 10.

Geir Tandberg Steigan

© 2014 arc!/arkitekturhistorie.no