Victor Horta (1861-1947)

Victor Horta var født i Gent. Etter et mislykket forsøk på en musikkutdannelse studerte han i perioden 1874 til 1878 ved kunstakademiet i fødebyen, og i Paris en kort periode før han begynte sine studier ved kunstakademiet i Brussel. Samtidig arbeidet han til tider som assistent for kong Leopold Is hoffarkitekt Alphonse Balat helt frem til begynnelsen av 1890-tallet.

I 1885 tegnet Victor Horta sine første hus; tre bygninger i Gent. I 1887 vant hans utkast til et Naturhistorisk museum i historistisk stil en utlyst konkurranse; dette ble imidlertid aldri fullført. På 1880-tallet, og tidlig 1890-tall, samarbeidet dessuten Horta endel med skulptøren Godefroid Devreese, spesielt med utforming av monumenter. I 1888 ble Horta tatt inn i frimurerlosjen «Les Amis Philantropiques». Denne losjen var dominert av geometriprofessoren Émile Tassel og kretsen rundt ham, blant dem nevnte Devreese og ingeniøren Eugène Autrique. Denne kretsen skulle komme til å bringe Horta flere oppdrag, blant dem hans to første byboliger i Brussel og Maison du Peuple (revet).

Victor Hortas første arbeid i Brussel skriver seg fra 1889. Dette er en frittstående, tempellignende bygning som ble reist for å huse Jef Lambeaux' skulptur «Les Passions Humaines». Bygningen kalles Edicule Lambeaux. I 1890 ble Matyn-huset (50 rue de Bordeaux) reist. Ingen av disse bygningene viser trekk av art nouveau, og det svært innadvendte van Cutsem-galleriet (42 Rue de la Charité), også fra 1890, antyder bare hvilke materialer Horta senere vil bruke: huggen sten i lys pergament og blålig grå, samt en forkjærllighet for myke former.

Vendepunktet kommer i 1892-93, når Horta så og si innleder hele art nouveau-epoken med sine to hus Maioson Autrique (266 Chaussée de Haecht) og Hôtel Tassel (6 rue Paul-Emile Janson). Begge sto ferdige i 1893, og begge har ganske nøkterne fasader. Maison Autrique er også ganske enkelt innvendig, men er utstyrt med en rekke organbiske elementer, typiske for stilarten. Langt mer luksuriøst og utarbeidet er Hôtel Tassel. Dette huset regnes som epokens første byggverk, selvom det sto ferdig senere enn det førstnevnte. Hôtel Tassel ble studert inngående av pariseren Hector Guimard, som senere skulle tegne métro-stasjonene i Paris (1900).

Det er i perioden 1892-98 Victor Horta har sin storhetstid som arkitekt. Hans viktigste, mest påkostede og pompøse byggverk skriver seg fra 1894. Industrimagnaten Armand Solvay ga Horta frie tøyler økonomisk og arkitektonisk. Dermed ble det skapt en juvel innen art nouveau. Hôtel Solvay (224 Avenue Louise) er så gjennomarbeidet at hver eneste flate i bygningen er utarbeidet av arkitekten. Materialbruken er overdådig, og bygningen, med form som en bygård, er nærmest som et palass i størrelse og utførelse. Bygningens plastiske fasade i huggen sten har gotisk-inspirert detaljering, og stenen smelter sammen med metall og tre, også organisk utformet. Hôtel Solvay sto først ferdig i 1903, og er nå restaurert tilbake til sin fordums prakt. I 1894 tegnet også Horta Hôtel Frison (37 rue Lebau, ferdig 1895) og Hôtel Winssinger (66 rue de l'Hôtel des Monnaies, ferdig 1897). Hôtel Frison er en smal bygning med en bare delvis bevart fasade, mens Hôtel Winssinger er større og delvis bragt tilbake til opprinnelig stil innvendig. I 1894 ble også Horta professor ved arkitekthøyskolen i Brussel, samt president for den belgiske arkitektforeningen, i tillegg til at han utførte ombygginger og interiør ved Château Solvay.

I 1895 tegnet Horta Folkets Hus (Maison du Peuple - place Emile Vandervelde, revet 1965-66), en storslått bygning med buet fasade mot plassen. Bygningen var utstyrt med teglfasader, istedet for Hortas sedvanlige hugne sten, og repeterende smijernsgelendre. Samme år tegnet han også en barnehage (Jardin d'enfants, 40 rue Saint-Ghislain), Hôtel Deprez-van de Velde (3 avenue Palmerston) og for statssekretær i Kongo, Edmond van Eetvelde, Hôtel van Eetvelde (4 avenue Palmerston, ferdig 1898). Sistnevnte har strengt vertikalt oppbygget fasade, og et svært luksuriøst indre. Oktogonen med glasskuppelen er en vinterhage og også husets mest berømte rom. Huset ble utvidet med nabotomten (2 avenue Palmerston) i 1898 (ferdig 1900). Denne fløyen har en mer åpen og organisk fasade. Vegg- og takdekor, tre- og metallinnramminger og organisk tilhuggen sten i interiøret er utformet av arkitekten. Horta lot ikke det minste hengsel eller dørhåndtak være tilfeldig utformet. Dette er også tilfelle med de andre luksuriøse bygningene fra hans hånd.

I 1898 har Victor Horta en god nok økonomi til å bygge en egen bolig i stil med sine tidligere arbeider. Hôtel Horta (23-25 rue Americaine) er restaurert og idag museum. Museet er idag det beste sted å oppleve arkitektens interiører. Her er møbler og lamper og mye annet plassert slik de opprinnelig var. Fasaden preges av de organiske, gotisk-pregede pillarer han tidligere har anvendt, og dessuten synlige bærekontruksjoner i stål (som for første gang ble brukt i en bolig i Hôtel Tassel). Vi finner også øyenstikkermotivet som også finnes i Hôtel van Eetveldes fasade. Lys og samvirke mellom materialer står i sentrum. Dette kommer best til sin rett i trappegangen med overlys, og en fascinerende planløsning.

Året 1899 var Horta opptatt av fullførelsen av en rekke av de ovennevnte arbeider. Det ble likevel tid til huset «Les Epinglettes» for M. Frison (70 avenue Circulaire). Samme år ble også Villa Carpentier i Renaix tegnet. Dette er Hortas villa-periode, og han tegnet dessuten to slott i Frankrike, som begge er ødelagt eller revet.

I 1900 ble nok en stor bygning utarbeidet av Horta. Denne gang en bygårdsvilla i en stille del av Brussel. Huset (Hôtel Aubecq - 520 avenue Louise) var svært organisk utformet, med en bølgende hjørrnefasade og rik innvendig dekor. Detaljeringen i stenfasaden var påvirket av barokk og gotikk. Det ble dessverre revet i 1950. Året etter går Horta inn i sin varemagasin-periode, samtidig som privathusene blir gitt et enklere uttrykk enn tidligere. Det er varemagasinene som tar opp i seg det overdådige fra Hôtel Aubecq. Dessverre er alle de største varemagasinene til Horta tapt; revet, bombet eller sterkt ombygget. Det mest kjente vaemagasinet, À l'Innovation i Rue Neuve i Brussel gikk tapt i en katastrofebrann i 1967. På denne tomten finner vi fremdeles varemagasinet Inno', men dette er bare en kasse. Fasaden til Hortas À l'Innovation var både moderne og tradisjonell; ornamentert i stål og glass, med en gotiskinspirert vindusfasong. Det innvendige uttrykket var inspirert av samtidens industrielle arkitektur.

I 1901 oppførte Horta dessuten et hus og atelier for skulptøren Pierre Braecke, 31 rue de l'Abdication, som er svert enkelt, og tilsvarende for skulptøren Fernand Dubois, 80 avenue Brugmann. Dette har en ganske nøktern fasade i huggen sten, med en interessant vindusplassering. I samme stil ble Hôtel Max Hallet utført i 1903.Dette huset har en spennende vinterhage mot haven på baksiden, og innvendig finner vi fremdeles de buktende formene av tre, metall og glass, mens dekoren er mer tradisjonell og streng, og utvendig er huset ganske enkelt.

Samme år ble to Grands-Bazars fra Hortas hånd reist: Grand Bazar Anspach, Boulevard Anspach (revet, men fasaden mot rue Grétry er delvis bevart), og en Grand Bazar i Frankfurt (bombet). Vi får også en À l'Innolvation nummer to, 63-65 chaussée d'Ixelles (svært endret) og et varemagasin for Waucquez, 20 rue des Sables. Sistnevnte bygning er idag museum, Centre Belge de la Bande Dessinnée, altså det belgiske tegneseriemuseet som opprinnelig var ønsket lokalisert til Maison Cauchie (se Cauchie). Tegneseriemuseet er ganske sparsomt møbler, men mange fine detaljer er bevart; blant annet det dobbelte taket mellom første og annen etasje. Taket er buet og dekorert på undersiden, og begge lagene er i glass, slik at lyset slippes ned til første etasje. Mange tegneserietegnere har brukt elementer fra museets interiør i sine striper; noen av disse er endog utstilt i museet. Året 1903 frembragte ytterligere to boliger: Maison Emile Vinck, 85 rue Washington, og Maison Sander Pierron, 157, rue de l'Aqueduc. Maison Emile Vinck hadde en fasade i huggen sten som ble fjernet i 1927, så huset fremstår ganske anonymt idag. Maison Sander Pierron er bedre bevart, med en smal og lett buet stenfasade.

De kommende år minsker Hortas produksjon betydelig. Intet nytt av betydning ble oppført av ham i Brussel før i 1907, da han tegnet den nå svært ombyggede Magasins Hiclet, 20 rue Neuve. Enda mer ugjenkjennelig er Maison Cazier fra 1909 (270 Chaussée de Vleurgat). I 1909 ble også det langt viktigere Magasins Wolfers oppført. Familien Wolfers ble knyttet til Horta etter at deres arkitekt Paul Hankar døde i 1901, og fikk i 11-13 rue Arenberg se et strengere uttrykk enn hva Horta tidligere hadde laget. Innvendig er det dominerende materialet marmor, mens de buktende linjene i smijern og tre er helt borte. Man ser her de første tendensene til art deco hos Horta, med geometriske mønstre og rette vinkler. I maison Wiener fra 1911 er uttrykket kantet og enkelt.

Etter dette forlater Horta de mindre byggeprosjektene. Hans tre viktige avsluttende arbeider er to museer og et sykehus. Brugmann hospital var på tegnebrettet allerede i 1906, og de første tegningene ble publisert i 1909. Sykehuset ble først fullført i 1923. I samme tidsrom arbeidet han med planene for Palais des Beaux-Arts, Musée de Tournai (ferdig begge ferdige 1928) og Brussels sentralstasjon (først fullført av M. Brunfaut i 1952). Museene er begge holdt i art deco.

Horta var etter 1900 en svært viktig underviser og inspirator, med professorater og forelesningsrekker, og undervisning i USA og England. Han trakk seg tilbake i 1931, og var blitt tildelt tittelen baron for sitt arbeid. Flesteparten av Hortas tegninger gikk tapt da han i 1945 solgte dem som makulatur.

Geir Tandberg Steigan




Utvalgte utsnitt: 

Galleri van Cutsem


Maison Autrique


Hôtel Tassel


Hôtel Solvay


Hôtel Frison


Hôtel Winssinger


Maison du Peuple


Jardin d'Enfants


Hôtel Deprez-van de Velde


Hôtel van Eetvelde


Hôtel Horta


Maison et atelier Braecke


Maison et atelier Dubois


Hôtel Max Hallet


Magasins Waucquez


Maison Emile Vinck


Maison Sander Pierron


Magasins Wolfers


Palais des Beaux-Arts



[tilbake]


© 1999 arc!