Av PÂl Steigan

"Det er p tide  slutte  late som om europeere og amerikanere har samme syn p verden," skriver Robert Kagan i boka Of Paradise and Power: America vs. Europe in the New World Order. Kagan tilh¯rer det samme ytterliggÂende milj¯et av konservative som Paul Wolfowitz, Donald Rumsfeldt, Dick Cheney og Francis Fukuyama, folk som i Ârevis har drevet kampanje for at USA m sikre sine militÊre, politiske og ¯konomiske makt over hele verden. I 1997 startet de noe de kaller "Project for a New American Century" , der deres f¯rste mÂl var  f i gang en krig mot Irak for  styrte Saddam Hussein og etablere amerikansk hegemoni i landet. Det er svÊrt nyttig  lese hva disse folkene skriver, fordi de ikke lenger er en ekstrem utgruppe i amerikansk politikk, men utgj¯r sj¯lve den strategiske tenketanken bak Bush.

Mange har stilt seg sp¯rsmÂlet om hvorfor USA gÂr til angrep p Irak. Det er jo ikke s rart, siden USA sj¯l har oppgitt s mange og dels motstridende motiver for krigen. Det er f som tror at dette handler om masse¯deleggelsesvÂpen. Derimot er det mange som har pekt p Iraks olje som et opplagt motiv. Siden Bush-regjeringa er oljeindustriens regjering framfor noe, og med de tette forbindelsene mellom Big Oil og folk som Bush sj¯l, og ikke minst Dick Cheney, er dette et meget godt argument. Et USA-kontrollert Irak vil vÊre et alternativ, hvis Saudi-Arabia skulle sprekke. Men det sp¯rs om det ikke er riktig  se krigen i et enda videre perspektiv.

For et par Âr siden m¯tte jeg en god bekjent som jobber for EU-kommisjonen i Brussel. Jeg spurte om de snakket noe sÊrlig i kommisjonen om den ¯kende splittelsen mellom USA og Europa. Han svarte t¯rt: "Vi snakker ikke om stort annet." Og dette var lenge f¯r denne splittelsen var blitt Âpenbar for enhver.

USA gikk ut av det 20. Ârhundre som seierherre, som eneste supermakt igjen p arenaen, og med militÊre og ¯konomiske st¯ttepunkter over hele verden. Det er p ingen mÂte opplagt at den situasjonen vil vare.

EU er riktignok en militÊr dverg i forhold til USA, men ¯konomisk er EU fullt p h¯yde med, og i noen sammenhenger foran USA. EU stÂr for 20% av verdens eksport, USA for 18%. EU har alt i dag 100 millioner flere innbyggere enn USA, og i nÊr framtid kan forskjellen bli enda st¯rre i EUs fav¯r. EU er alt i dag en ¯konomisk utfordrer til USAs verdensherred¯mme. Men siden EU ikke har noen militÊr muskel, er EUs mÂte  erobre verden p  satse p handel, kapitaleksport osv. Krig i Midt-ÿsten og Sentral-Asia er direkte i motsetning til EUs interesser - i dag. Ved  Âpne den militÊre fronten, kan USA hÂpe p  motvirke EUs strategi, og dessuten ha nakketaket p Europa nÂr det gjelder framtidas energiforsyning.

I ¯st vokser en annen langsiktig trussel mot amerikansk verdensherred¯mme, nemlig Kina. Gitt at landet klarer  opprettholde noe som likner dagens vekst, vil Kina alt om to tiÂr begynne  utfordre USA nÂr det gjelder samlet BNP. Og gi kineserne et par tiÂr til, s vil Kina vÊre en ¯konomisk og teknologisk supermakt. Og om Kina skulle alliere seg med EU og/eller Russland, vil USA f en rival som kan vise seg farligere for landet enn Sovjetunionen var.

Det er dette de ledende strategene i USA har sett. De har startet krigen for  garantere amerikansk kontroll over verden i det 21. Ârhundre. Den krigen har til n pÂgÂtt p Balkan, i Afghanistan og n i Irak, men den slutter ikke der.