Finnes venstresida?

Jeg stiller sp¯rsmÂlet fordi jeg ikke kan se at venstresida har klart  st opp med et klart venstrealternativ overfor det h¯yrepopulistiske "folkeoppr¯ret" de siste mÂnedene. Hagen har blÂst venstresida overende, slik han ogs har feid annen motstand til side. Ta diskusjonen om bensinprisen:

Er vi enige om at det finnes en menneskeskapt klimakatastrofe? Er vi enige om at en av de alvorligste Ârsakene til denne er et voldsomt utslipp av CO2? til atmosfÊren p grunn av bruk av fossilt brennstoff? Ingen kan med bestemthet pÂvise at de ville vÊrforholda vi har opplevd i Italia og Storbritannia i h¯st skyldes biltrafikk. Men klimamodellene sier at med ¯kte utslipp av klimagasser vil vi f enda mer av den typen vÊr.

Norge har 0,75 promille av verdens befolkning. Vi stÂr for 2 promille av CO2-utslippet. Hvis vi er enige om at CO2-utslippet i verden ikke skal ¯kes, og at retten til utslipp skal fordeles solidarisk, s m Norge p et eller annet tidspunkt ned p 37,5% av det vi slipper ut nÂ. I tillegg kommer at land som India og Kina ligger s lavt per capita, at de n¯dvendigvis m ¯ke en god del for  f del i velstandskaka. Det betyr at vi sannsynligvis m ytterligere ned for  m¯tes p et bÊrekraftig verdensgjennomsnitt. Kanskje helt ned i 25%.

Norge plasserer seg p omtrent det dobbelt av verdensgjennomsnittet.

Fra 1990 har Norge gÂtt i motsatt retning. Vi har ¯kt vÂrt utslipp av CO2 med 19%. Dette skyldes olje- og gassutvinning og veitransport. N varsler regjeringa, uten motstand fra venstresida, at den vil senke bensinprisen. Er det noen som med handa p hjertet kan love at det vil f¯re til lavere utslipp av CO2?

Samtidig er Norge en sinke i forskning og utvikling av alternative energiformer. Sist jeg unders¯kte brukte vi fortsatt flere penger p  forske p atomkraft enn p vindkraft og annen alternativ energi!

Norge oppf¯rer seg som en arrogant milj¯imperialist overfor flertallet av verdens folk. Dette m venstresida forholde seg til. Jeg vil si at en politisk bevegelse i Norge som ikke aktivt gÂr inn for  senke CO2-utslippet, ikke kan gj¯re krav p  kalle seg venstre eller anti-imperialistisk.

Figuren viser totalt utslipp av CO2 per land. Hvis Kina og India skulle n opp i vÂrt forbruk per innbygger, ville klimakatastrofe vÊre en forsiktig karakteristikk.

Er vi enige om alt dette? Jeg har ikke sett s mye til disse standpunktene i det siste. Kommer det at jeg har lest dÂrlig?

Hvis vi er enige om alt dette, kommer sp¯rsmÂlet om hvordan Norge skal for eksempel halvere sitt utslipp. Her er ikke bensinpris det eneste svaret. Poenget er at hele den globaliserte varehandelen, bosettingsm¯nsteret, infrastrukturen osv. er basert p et stort og ¯kende utslipp av CO2. Alt dette m revolusjoneres, hvis det skal vÊre mulig  n klimamÂlene.

Det snakkes om at folk p landet m ha bil. Det m de sikkert. Men det norske bosettingsm¯nsteret p landet med tettsteder som bygges s spredt at man nettopp fÂr et transportproblem. Jessheim, Elverum, Skedsmokorset osv bygges ut etter en amerikansk bilbasert modell. Elverum sentrum er en gigantisk parkeringsplass. S lenge vi fortsetter  bygge bilbaserte boliger, vil alltid kollektivtrafikken komme til kort. P samme mÂte er nÊromrÂdene rundt de store byene bygd som det amerikanske suburbia. Ingenting finnes innen gangavstand. Alt ligger s langt unna at bilen blir en n¯dvendighet. Liknende ting kunne jeg skrive om varehandelen. Fri flyt og globalisering fyrer jo opp under CO2-utslippene.

Hvorfor bruker ikke venstresida denne glitrende anledninga til  komme med samfunnskritikk og til  sette de ulike sp¯rsmÂla i sammenheng? Folk flykter fra Ap. Burde man ikke da gi dem et annet alternativ?

I f¯lge Transport¯konomisk Institutt er 16% av alle norske turer med privatbil p under en kilometer og 40% under tre kilometer. Folk kj¯rer til kiosken og rÂner opp og ned Storgata. I lys av klimakatastrofen kan vi vel vÊre enige om at det er u¯nsket adferd. Det er flere mÂter  pr¯ve  redusere slikt pÂ: en mÂte er forbud, en annen er rasjonering og en tredje er pris. N m dette SJÿLSAGT kombineres med en serie andre tiltak. Men om dette kommer p plass, er vi igjen tilbake til forbud, rasjonering og pris. Hva foretrekker dere? I andre sammenhenger hevder vi at forurenseren m betale. Hvorfor gjelder ikke dette her? Ute i Europa har man begynt  kombinere alle disse tre tiltaka. Til og med i Italia der menn elsker sin Fiat h¯yere enn kona, har man n bilfrie s¯ndager i mange storbyer. Men i Norge er vi sinker. Ogs p dette omrÂdet.

Tilbake til overskriften: Finnes venstresida? Jeg ser bare saker og ikke helhet. Men stilt overfor h¯yrepopulismen er en rein saksorientering livsfarlig. Hvor er de store ideene? Hvor er prinsippene? Hvor er analysen?

PÂl Steigan