Punkter om bypolitikk i Oslo
  1. Det er en myte at det er tomtemangel i Oslo
  2. Oslo bruker mye plass p f mennesker:
    3. a. Hele Firenze fÂr plass i Groruddalen, - Firenze har 380.000 innbyggere, Groruddalen har 100.000, og gjett hvor det er mest interessant  vÊre.
    b. Hele Roma fÂr plass mellom Lillestr¯m og H¯vik, - Roma har like mange mennesker som hele Norge, og det er nesten ikke h¯yhus, og det er mange parker og som kjent ikke helt lite kultur.
  3. Oslo by stopper egentlig ved Kirkeveisringen - utenfor der begynner drabantbyen.
  4. Det har ikke vÊrt bygd by i Oslo siden 1920-tallet, med ett unntak. Etter det begynte man  bygge drabantbyer.
  5. Drabantbyer er byer uten kultur, uten variasjon av arbeidsplasser. Drabantbyer skaper et ul¯selig transportproblem. Dette fors¯ker man  l¯se ved  bygge stadig flere drabantbyer, lenger og lenger fra arbeidsplasser, kultur og opplevelser.
  6. Det er en myte, som til og med Natur og ungdom har gÂtt pÂ, at h¯yhus l¯ser noe boligproblem. Alle skyskraperbyer er bilbaserte. Skyskrapere minsker ikke milj¯problemene, de ¯ker dem. Hvem er det som av egen fri vilje ville velge en promenade langs nedre del av Schweigaards gate, ogs kalt "D¯dens dal"? Postgirobygget og Plaza burde rives.
  7. Oslos boligproblem kan l¯ses innenfor det bebygde omrÂdet. Dette er ikke et tomteproblem, men et politisk problem.
  8. De eneste som er enda verre enn Oslos myndigheter er BÊrums. Der har H¯yre fra tidenes morgen nektet  godta at BÊrum er by, og insistert p at det er ei bygd. Resultatet er at du har fÂtt en bebyggelse som snylter p Oslos infrastruktur og ikke har noen sj¯lstendig kjerne. Man bygger en spredtbygd by der nesten alle familier trenger to biler for  komme p jobb. Mellom Lysaker og Bekkestua kunne det vÊrt plass til hele det indre Oslo fra Carl Berner til Frogner plass, og s snakker man om  bygge i Marka!
  9. Dagens utbyggere kan ikke bygge by, de kan bare bygge enkeltbygninger og drabantbyer, derfor fÂr man sÂnne marerittvisjoner som Sandvika og Karenslyst allÈ.
  10. Bj¯rvika-utbygginga er en skandale, alt f¯r den har begynt, fordi man, lenge f¯r man har tenkt p hva omrÂdet skal brukes til for  gj¯re Oslo til en bedre by, lar Thon og NSB bygge to ruvende bygninger som gir dramatiske f¯ringer f¯r det som skal komme etterpÂ.
  11. Dagens arkitekter kan ikke tegne by, men de er veldig opptatt av  sette signaturen sin p byen. Vinnerforslaget for Vestbanen er jo en skandale, og det er dokumentert at denne skandalen skyldes en uhellig allianse mellom griske utbyggere, jÂlete arkitekter og lettlurte politikere.
  12. Oslo er like klassedelt i dag som p 1930-tallet.
  13. Milj¯problemene, som for det meste skyldes bilen, dreper mange mennesker hver Âr, og det rammer fattigfolk hardest.
  14. Oslo har ingen nÊringspolitikk, laissez-faire er hovedprinsippet for utviklinga, derfor har man latt mange gylne sjanser g fra seg, og Oslo framstÂr p mange omrÂder som uinteressant i internasjonal sammenheng. Hvis man sammenlikner med en liten provinsby som Karlskrona i Sverige, eller den gamle industribyen Tampere i Finland, virker det som om Oslo mangler en ledelse-
  15. Privatisering l¯ser ikke Oslos problemer.
  16. Det som trengs er samfunnsmessige l¯sninger, sosial boligbygging, styrt samfunnsmessig utbygging og gode praktiske l¯sninger innen utbygging av nÊrmilj¯, boligplanlegging og kollektivtransport.
PÂl Steigan, 25. september 2002