Gutenberg hadde stor respekt for kalligrafiene, så stor at han gjorde mye for at hans trykte bibel skulle ha de samme estetiske kvalitetene som en god kalligrafi. Han lagde for eksempel ulike utgaver av hver enkelt bokstav, alt etter hvor i ordet den skulle brukes, først, sist eller inni ordet, og alt etter hvilken annen bokstav den skulle knyttes til. Han lagde også forskjellige ligaturer, slik man gjorde i håndskrift. En ligatur er to (eller flere) bokstaver skrevet som ett tegn. Verdens mest berømte ligatur i dag er tegnet @ som egentlig er en sammenskriving av a og d i ordet ad.

Fra renessansen og opp til vår tid var det de store typografene som kunne kunsten å presentere en tekst på en riktig måte. Håndverket deres ble oppfattet som noe magisk og opphøyd. Store skriftkunstnere som Aldus Manutius og William Caxton har en egen plass i bokkulturens historie. Den siste av de store typekunstnerne var Giambattista Bodoni, som også nedfelte sin kunnskaper i fire prinsipper for et godt bokdesign: regelmessighet, renhet, god smak og sjarm (!).

I dagens multimediale verden er det lett å ta lett på det skrevne ordet, selv folk som lever av å skrive sjusker med språket. Et godt multimediaprodukt som inneholder tekst, må inneholde en god tekst, med godt språk og godt innhold. Teksten kan gjøre noe intet annet medium kan, så la den gjøre det! Boka er seiglivet fordi det har så mange gode kvaliteter. Gutenberg skjønte at han måtte bygge ei bru mellom den gamle teknologien og den nye, og han gjorde det på en så overbevisende måte at hans "masseproduserte" bøker snart fikk en status nesten på høyde med håndskriftene. Folk som jobber med multimedia bør lære av hans eksempel.

Men tekst er ikke bare godt språk og god komposisjon, det er først og fremst innhold. Ordene representerer begreper, definisjoner, beskrivelser osv. I noen sammenhenger er det viktig at "teksten bak teksten" - metateksten - blir nesten like leselig som den egentlige teksten. Og med elektronisk presentasjon er det mye lettere enn på trykk. Vi kan legge inn hyperlenker, vi kan kode ordene etter ordklasse og betydning og relatere dem til andre ord, begreper og tekster. I Oxford English Dictionary på CD-ROM er dette utnyttet til perfeksjon, slik at det elektroniske verket blir et forskningsverk av høy klasse i det engelske språkets historie, bruksmuligheter og variasjon. I Ibsenbasen er hvert ord i Henrik Ibsens verker indeksert og klassifisert etter ordklasse. Det er et skattkammer for en språkinteressert.

Tekst er også presentasjon, slik Caxton og Bodoni forsto. Da desk-top publishing hadde sitt første gjennombrudd, sa man at nå er det blitt så enkelt å brekke om ei bok, at enhver idiot kan gjøre det - noe man daglig kan se at de gjør. Elektronisk publisering har stort sett ført til en forflating og respektløs behandling av typografien som kunst. Det går i to typesnitt, Arial og Times, og proporsjoner, komposisjon og sånt noe blir som det blir. Det er kanskje på tide at man i mindre grad lar seg blende av teknologien og igjen gir innhold og presentasjon den plassen de fortjener.

Pål Steigan