Statoil - between a rock and a hard place

"Det er et merkelig skjebnefellesskap. Hvis det g┬r bra her, s┬ betyr det at en del av de pengene vi skal ha inn i statskassa etter ┬rhundreskiftet til ┬ betale folketrygden og barnehagene og sykehusene, de skal komme fra Det kaspiske hav. Det er litt underlig ┬ tenke p┬. Men slik er det." Dav╩rende statsr┬d Jens Stoltenberg i Dagsrevy-innslag september 1996 under ┬pningen av "Norway House" i Baku.

Vi treffer den nye Statoillederen i Baku, P┬l Eitrheim, p┬ kontoret i The Landmark Building i Baku sentrum. Han er en vennlig og sjarmerende ung mann som inngir tillit og sympati. Det er vanskelig ┬ ikke ta ham p┬ alvor n┬r han snakker om Statoils engasjement for menne-skerettighetene i Aserbajdsjan. Han blir nesten litt brydd n┬r jeg kan hilse ham fra menneskerettighets-organisasjonene og formidle deres takk b┬de til selskapet og til de ansatte i Statoil.

- Vi er ikke blitt satt virkelig p┬ pr»ve enn┬, sier han litt unnskyldende. Vi er ikke operat»r p┬ noe felt, og vi er derfor ikke s┬ utsatt som mange andre. Men han bekrefter at Statoil er uhyre opptatt av ┬ ha seg et plettfritt om-d»mme. Skandalen i Nigeria ble tung ┬ b╩re for oljeselskapet. Nigeria ble en vekker for Statoil. Hvorfor var det ingen som reagerte da Nigeria ble tatt opp f»rste gang. Man var ikke vant til s┬nt. Man s┬ ikke rekkevidden av det. Hvorfor gikk ikke Shell ut og ford»mte hengningen av Ken Saro-Wiva? Dette reiser hele debatten om hvordan ikke bare et utenlandsk selskap, men ogs┬ NGOer og andre, skal stille seg til undertrykking i det landet de opererer. I hvor stor grad skal man blande seg inn i poli-tikken i et land? Hvor slutter det moralsk berettigede engasjementet og hvor begynner den utidige inn-blandingen?

Statoil var p┬ kant med opinion. Da aksjonister i Norge malte slagord p┬ Statoil-stasjoner, var det en alvorlig vekker for oss.

- Det er jo prisverdig at dere st»tter menne-skerettighetsbevegelsen her, men er dere ikke ved deres blotte n╩rv╩r med p┬ ┬ st»tte et korrupt regime?

- Forskjellen p┬ ditt syn og mitt er at du ser glasset som halvtomt, mens jeg mener at det er halvfullt. Jeg har ingen problemer med ┬ se de momentene du tenker p┬. Det er gode grunner til at det finnes en menneske-rettighetsbevegelse. Jeg har en grunnholdning som er preget av nordiske verdier, og det gjelder ogs┬ selskapet. Som befolkningen hjemme er vi opptatt av rettferdighet, fordeling, menneskerettigheter og likeverd. Det skj╩rer i hjertet ┬ se elendigheten. Vi ser det slik at det ┬ st»tte humanit╩rt arbeid er b┬de moralsk riktig og for-retningsmessig smart. Selskaper som har en etisk grunnholdning vil vinne i det lange l»p. Men vi kan ikke g┬ inn og bli en politisk akt»r. Hvordan ville vi reagert i Norge hvis amerikanske oljeselskaper p┬ 1970-tallet hadde blandet seg inn i norsk innenrikspolitikk?

- Det er godt du er optimist. Det vi f┬r h»re fra menneskerettighetsbevegelsen og fra andre kilder gir liten grunn til optimisme. Men er ikke dette dilemmaet et produkt av beslutningen om at Statoil skal v╩re en internasjonal akt»r som skal utvinne andre lands ressurser?

- Dette er vedtatt av selskapet, men har hatt bred tilslutning i det politiske milj»et hjemme. Skal Statoil fortsette som selskap i framtida etter at Nordsj»en er slutt, m┬ vi ut. Vi bare forholder oss til dette, og vi har strenge etiske regler, b┬de mot korrupsjon og gjennom v┬rt program for helse, milj» og sikkerhet (HMS).

Innocents abroad?

Det er ikke de moralske hold-ningene til Eitrheim og hans kolleger i Baku eller andre av Statoils utestasjoner vi r»rer ved. Tvert om, vi ser ingen grunn til ┬ trekke deres oppriktighet i tvil. Problemet ligger i b╩rebjelken, i beslutningen om at det selskapet som i sin tid ble stiftet for ┬ sikre nasjonal styring p┬ utvinning av petroleumsressurser i Norge n┬ er omdannet til et selskap som skal utvinne, og dermed utbytte, andre lands ressurser. At dette strategiske linjeskiftet er godkjent av Storting og regjering gj»r bare at det politiske ansvaret veier tyngre.

I Aserbajdsjan og mange andre lett kamuflerte diktaturer deles oljeinntektene mellom utenlandske imperialistiske selskaper og den nasjonale overklassen, mens folket lever i fattigdom og elendighet. Dette er naturligvis velkjent for Statoil, men der kan man med rette si at dette er ikke noe selskapet kan noe for. Og man kan f»ye til at man h┬per at oljerikdommen i det lange l»p vil komme befolkningen til gode, og at man dermed, indirekte, er med p┬ ┬ bedre folks levevilk┬r p┬ denne m┬ten. Hva som vil skje i det lange l»p, er det ingen gitt ┬ vite s┬ sikkert. Det man vet er hva som har skjedd og skjer i dag, og s┬ langt er det ingen tvil om at det nye oljeeventyret f»rst og fremst har styrket den nye overklassen og dens luksusforbruk. Helt faktisk og konkret betyr det at de utenlandske oljeselskapenes virksomhet styrker Alijev-klanens makt og rikdom. I dette perspektivet kan st»tten til menneskerettsbevegelsen fungere som ganske billig avlat.

N┬ som Statoil er b»rsnotert og delprivatisert er selskapet i ferd med ┬ bli ett blant mange selskaper som er p┬ jakt etter oljerikdommer verden rundt. Det vil mer og mer spille etter de samme reglene som konkurrentene og bli mer og mer likt dem. S┬ mye for den norske uskylden.

Store profittmuligheter

Kaspihavet regnes blant oljefolk som et av de mest lovende omr┬dene i verden i dag. Det snakkes om reserver i det minste p┬ linje med Nordsj»en. For Statoil betyr det mye ┬ v╩re tidlig inne. Det betyr at man ligger godt an i konkurransen om ┬ bli operat»r p┬ et felt eller deler av et felt.

P┬l Eitrheim i Statoil Baku kan vanskelig skjule sin entusiasme n┬r han snakker om felter som Azeri Chirag. "En elefant," sier han, med henvisning til oljemilj»ets interne terminologi. Dette er store saker. Og fortsatt er man i begynnelsen av oljeeventyret. Her satser selvsagt Statoil p┬ ┬ gj»re store fortjenester. Men f»rst skal det investeres. Statoils regnskap for Aserbajdsjan-satsingen viste positive tall i 2000, men det kan bli lenge til neste gang. Investeringene kommer til ┬ bli store og tunge, men utsiktene til langsiktig profitt er desto st»rre. BP regner med investeringer p┬ ca. 12 milliarder dollar over de neste ti ┬rene.

Avhengig av ledningsnettet

Et lite blikk p┬ kartet viser at investeringene i Kaspihavet er mer enn tvilsom forretning hvis det ikke bygges nye r»rledninger for olje og gass. Eitrheim forteller en vits fra oljemilj»et, den lyder slik: Vi har b┬de gode og d┬rlige nyheter. Den gode er at vi ikke fant olje, den d┬rlige er at vi fant gass. Poenget er at s╩rlig gass er totalt avhengig av et godt distribusjonsnett. Og det er lang vei fra Baku til markedene.

Statoil deltar i det konsortiet som vil bygge Baku-Tiblisi-źeyhan-ledningen. Dette er mer enn noe annet en politisk r»rledning. ë framstille den som en ren forretningsmessig avgj»relse, er en pedagogisk utfordring. Dette er det alternativet USA st»tter av politiske grunner. Hele poenget med ┬ f»re oljen ut gjennom Tyrkia, er at dette er et land som er helt i lomma p┬ USA, milit╩rt sett. Nest etter Israel er Tyrkia USAs n╩rmeste allierte i regionen, og landet spiller en n»kkelrolle som framskutt utpost for USAs milit╩re n╩rv╩r i Midt»sten.

Hadde Statoil foretatt en helt uhildet forretningsmessig avgj»relse, er det mulig at man i stedet ville valgt ┬ f»re oljen til Iran, for s┬ ┬ hente ut like mye iransk olje fra Persiabukta. Eitrheim mener at det ikke er s┬ enkelt, for det er ulik kvalitet p┬ oljen. Men har et valg av den iranske l»sningen i det hele tatt v╩rt noen opsjon? Ikke noe av det man sier p┬ Statoils Baku-kontor klarer ┬ skape noe inntrykk av at s┬ har v╩rt tilfelle. Som oljeselskap burde Statoil i det minste ha v╩rt interessert i s┬ mange r»rledninger som mulig, for da kunne man satt distribut»rene opp mot hverandre og valgt den l»sningen som til enhver tid er billigst og gunstigst.

Det man i stedet har gjort er ┬ bli en del av den amerikanskdominerte alliansen. Og dermed er man, enten man liker det eller ikke, en del av det store spillet.

I Statoil benekter man at det er noen konflikt om ressursene i de omr┬dene der selskapet er engasjert. Men Turkmenistan har protestert mot nettopp Azeri Chirag, og har svart p┬ det man i Asjkhabad oppfatter som en uvennlig handling fra aserbajdsjansk side med ┬ suspendere de diplomatiske forbindelsene og bestille flere mellomstore marinefart»yer til bruk i Kaspihavet.

Statoil og Det store spillet

P┬ norsk hold i Baku, enten det gjelder i Statoil eller i ambassaden, er man ikke spesielt engstelig for st»rre milit╩re konflikter. "De viktigste konfliktene har allerede kommet til overflaten," sier ambassad»r Olav Berstad, "og de har brent ut. Vi venter ikke noen tilsvarende konflikt som krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan."

Sannsynligvis har han rett, s┬ langt en slik analyse rekker. Men en slik analyse ser bare p┬ de lokale akt»rene, og den kommer til kort hvis det for eksempel skulle v╩re Norges allierte som framprovoserer konfliktene. N┬r vi ser hva vestmaktene, og s╩rlig USA var i stand til ┬ gj»re for ┬ framprovosere kriger p┬ Balkan for ┬ kunne dele opp det tidligere Jugoslavia og etablere seg som okkupasjonsmakt for uoverskuelig framtid, er det n»dvendig ┬ innse at potensialet for en tilsvarende manipulasjon i Kaspihavet er legio. Og i et slikt perspektiv havner Norge og Statoil mellom hammeren og ambolten, "between a rock and a hard place", som Mick Jagger synger.

I et slikt scenario har Statoil ingen annen mulighet til sikre sine investeringer enn ved ┬ satse p┬ NATOs milit╩re skjold. Og Norge har plassert seg slik at det garantert vil bli forlangt at Telemarkbataljonen kommer p┬ plass i brannkorpset for ┬ bidra til effektiviteten av det skjoldet. Men slik den strategiske sitsen er rundt dette spillebordet, har man ikke plassert seg mellom serbere og albanere, men mellom USA og Russland/Iran. Dette kan ha langt mer vidtg┬ende konsekvenser enn noe vi har sett p┬ Balkan.

- Skulle det oppst┬ en situasjon der det er fare for v┬re folk, trekker vi oss ut, sier Eitrheim.

Men sett at situasjonen blir slik at videre virksomhet blir avhengig av amerikansk og vestlig millit╩r beskyttelse. Da vil man vel neppe trekke seg ut.

Finnes det noe alternativ?

Hva burde s┬ Statoil ha gjort? Har vi andre alternativer? Hvis oppgaven er ┬ bli et av verdens ledende oljeselskaper, er det f┬ m┬ter ┬ gj»re det p┬. Se p┬ Shell, Exxon, BP eller Total, s┬ ser man omtrent hvilke spilleregler som gjelder p┬ denne banen. Men hvem har sagt at det er m┬let? Harald Norvik? Ok, men hvem ellers? Storting og regjering.

Det er ingen tvil om at Statoils strategi er solid forankret i det politiske systemet. I forbindelse med stortings-meldinger om olje og gassvirksomheten har Statoil lagt fram sin strategi, slik at den kan kommenteres og debatteres av Stortinget. I Stortingsmelding 46 (1997/1998) er det i vedlegget fra Statoil om selskapets planer sl┬tt fast at det er inntjening som st┬r i fokus:

"Statoils overordnede m┬l er ┬ gi eieren avkastning p┬ investert kapital, m┬lt ved verdistigning p┬ egenkapitalen inkludert utbytte, p┬ linje med de beste sammenlignbare selskaper."

Det overordnede m┬let er inntjening, hvor den inntjeninga skjer er ikke s┬ viktig. Det st┬r riktignok i fortsettelsen at "Olje- og gassvirksomheten p┬ norsk kontinentalsokkel fortsatt er kjernen i Statoils aktivitet." Men samme strategidokument sl┬r fast at "En tredjedel av produksjonen i 2005 er ventet ┬ komme fra selskapets internasjonale oppstr»msvirksomhet." Og denne andelen skal etter strategien fortsette ┬ »ke.

P┬l Steigan

Tilbake