M»te med opposisjonen i Aserbajdsjan

Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan, gir et noks┬ forvirrende inntrykk. P┬ veien fra flyplassen f»ler man seg hensatt til kulissene i en katastrofefilm. Skjelettene av de gamle oljeriggene griner mot oss i et gr┬brunt landskap som virker som om det har v╩rt badet i gift. Langs bulevardene n╩rmere byen m»ter vi de gamle sovjetblokkene. Krustsjov krevde at Sovjetunionen skulle bygge like mange boliger som USA. Resultatet var at ethvert kvalitetskrav ble kastet p┬ b┬ten. Blokkene ser ut deretter. Det samme gj»r de to gamle sovjethotellene i sentrum. N┬ er de privatisert og huser alt fra sm┬sjuskete hoteller til Ukrainas sm┬sjuskete ambassade. Og s┬ er man over i oljebaronenes by. Bypalasser fra 1880-tallet med alle mulige elementer fra historismen. Her er nyrenessanse, nybarokk, nygotikk og art nouveau i en herlig og flott blanding. Formuene til Rotschild og Nobel vokste dramatisk under oljeboomen p┬ slutten av 1800-tallet. En stund ble halvparten av verdens olje produsert i Baku. Noe av rikdommen ble igjen i form av flotte bygninger, gater og plasser. Noe av det er ganske loslitt n┬, men en ny oljeboom er i anmarsj, og stadig flere av disse bygningene blir restaurert. En av de fineste plassene er Fonteneplassen, plassen der man g┬r for ┬ se og bli sett. Lekeplass, catwalk og pratested, et sted for turister, lommetyver, lokalbefolkning, unger og tiggere. Og rett bak den, gamlebyen med sine trange, buktende smug, med Shirvanshah-palasset og de pittoreske balkongene. Hadde det ikke v╩rt for den kjemiske »rkenen du reiste gjennom fra flyplassen og den brutale fattigdommen du fikk et glimt av i forstedene, kunne du fristes til ┬ si at Baku er en ganske fin by.

Men du aner at sannheten om Baku er mer enn Fonteneplassen og gamlebyen. Det f»rste m»tet med landet er en passkontroll»rer som pr»ver ┬ skaffe seg en bestikkelse ved ┬ p┬st┬ at visumet v┬rt er ugyldig. Hva slags by og hva slags land er dette? En hjelpearbeider fra en av de internasjonale hjelpeorganisasjonene forteller at Aserbajdsjan ligger som nummer tre p┬ statistikken over verdens mest korrupte land.

Vi har en avtale med Mehti Mehtijev i Azerbaijan Human Rights Resource Center og hans mange┬rige samarbeidspartner Mirvari U. Gahramanova i Komiteen for Forsvar av Oljeindustriarbeidernes Rettigheter.

Vi m»ter dem p┬ kontoret deres i en noks┬ nedslitt bydel av Baku.

De er entusiastiske tilhengere av Norge og viser stolt fram gaver fra norske venner. Rosen vil nesten ingen ende ta, s┬ vi f»rer behendig samtalen over p┬ dagens tema, menneskerettigheter i Aserbajdsjan.

- Situasjonen er elendig og den blir verre. For noen ┬r siden var jeg optimist og trodde p┬ framgang for landet og for folk flest. N┬ er jeg sv╩rt pessimistisk.

Aserbajdsjan er som de fleste vet, sv╩rt rikt p┬ olje, men rikdommen tilfaller bare de rike. Klanen til Geidar Alijev driver landet som sin egen private eiendom. De som opponerer risikerer fengsel og det som verre er. Offisielt har vi 210 politiske fanger, men i virkeligheten er det flere. Folk blir arrestert og grovt mishandlet av politiet. I forrige uke var det en mann p┬ 27 ┬r som ble sl┬tt i hjel av politifolkene inne p┬ politistasjonen. Offisielt finnes det 18000 fanger, reelt er tallet ca. 40000. I fengslene er forholdene forferdelige. Tuberkulose og andre alvorlige sjukdommer er utbredt. De politiske fangene settes i disse elendige fengslene, og sjansen deres for ┬ d» av tuberkulose er sv╩rt stor.

- Men hva med rettsvesenet, det m┬ da v╩re mulig ┬ f┬ sakene opp til behandling i en uavhengig rett?

Mehti ler hult. - Dommerne er kj»pt og betalt. De er til salgs som alt annet i dette landet. Klanen til president Alijev f┬r det som de vil. Alijev utpeker dommerne. Har man de rette forbindelsene kan man kj»pe seg fri fra enhver forbrytelse, ogs┬ for mord. Det er en uoffisiell prisliste for hva det koster ┬ kj»pe seg fri fra ulike forbrytelser.

- Hva har din organisasjon gjort for ┬ bekjempe dette systemet?

- Vi driver arbeid for de politiske fangene. Vi offentliggj»r lister over dem og avsl»rer hva slags forhold det er i fengslene. Jeg var for kort tid siden i en debatt med justisministeren p┬ TV. Ha skr»t av ┬ ha gjort mye med reformer i fengselsvesenet. Jeg spurte hva han har gjort konkret med dette, og han svarte at han har s»rget for at fangene n┬ f┬r lov til ┬ lufte i cella n┬r de m┬tte »nske det. Tidligere m┬tte de betale 3$ til en fangevokter hver gang de »nsket ┬ lufte!

- Du sier at folk er fattige. Men vi kan jo lukte olje uansett hvor vi g┬r i denne byen. Landet sitter jo p┬ gigantiske formuer. Hvordan kan da folk v╩re s┬ fattige?

- Rikdommen tilfaller ikke folket. Fortjenesten deles mellom oljeselskapene og overklassen her. Unders»kelser viser at 92% av de som arbeidet i de statlige sovjetbedriftene ikke har f┬tt arbeid etter frigj»ringen. Dette landet kunne ha hatt et rikt landbruk, men n┬ ligger 88% av den dyrkbare jorda brakk.

P┬ den andre sida er noen ufattelig rike. Det finnes utesteder i Baku der en kopp espresso koster 300$, eller ti offisielle m┬nedsl»nner for en l╩rer. Klanen til president Alijev styrer dette landet som om det var deres egen private eiendom. Da sjefen for tolldirektoratet skulle p┬ et m»te i London nylig, chartret han simpelthen en hel jumbojet. S»nnen til presidenten, Ilham Aliljev, er den 6. rikeste mann i det tidligere Sovjetunionen. Han er utpekt til ┬ ta over etter faren. For et par ┬r siden var han i Tyrkia og spilte bort 10 millioner $ p┬ et kasino. For ┬ pr»ve ┬ vinne noe tilbake, satset han hotell Europa i Baku, og tapte! Faren kunne naturligvis ikke straffe s»nnen for denne skandalen, s┬ han sparket utenriksministeren i stedet. Det h»rer med til historien at tyrkerne naturligvis ikke fikk hotell Europa og at direkt»ren for kasinoet ble drept kort etter.

- Hvordan har kvinnene det i dette systemet?

- De har det veldig vanskelig. Arbeidsl»sheten rammer dem sv╩rt hardt, og mange blir tvunget inn i prostitusjon. H»yt utdannede kvinner g┬r n╩rmest som husslaver for de nyrike, fordi de ikke finner noe annet ┬ gj»re. Det foreg┬r ogs┬ en organisert handel med kvinner. Den er organisert blant annet av politiet. Kvinner blir solgt til Dubai og Tyrkia, i f»lge v┬re oversikter har dette rammet 6000 kvinner til n┬.

- Barna er ogs┬ sv╩rt utsatt. Det finnes store mengder gatebarn, barn som lever p┬ T-banestasjoner eller p┬ gata og som tigger og stjeler for ┬ overleve. Vi jobber mye med barn. Vi pr»ver ┬ hindre at de ender opp som forbrytere eller narkomane. Offisielt har vi ni ┬rs obligatorisk skole, men mange foreldre har ikke r┬d til ┬ holde barna i skolen. Noen barn har ikke sko til ┬ g┬ p┬ skolen med. Fattigdommen er helt ekstrem. I arbeidet med barna f┬r vi verdifull hjelp blant annet fra Statoil og de ansatte i Statoil.

Siden vi skulle treffe P┬l Eitrheim i Statoil dagen etter, hadde vi h┬pet ┬ f┬ med oss noe kritikk som vi kunne konfrontere ham med. I stedet kan vi formidle denne attesten. Han kommenterte den med ┬ si at Statoil etter skandalen i Nigeria har v╩rt sv╩rt n»ye med ┬ ha kontakt med menneskerettsorganisasjoner og ogs┬ bidra til humanit╩re prosjekter. ë st»tte humanit╩rt arbeid er b┬de moralsk riktig og forretningsmessig smart, sier Eitrheim.

- Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan f»rte til et stort flyktningproblem, hvordan har flyktningene det i dag Mehtijev?

- Det er nesten en million flyktninger, og mange av dem lever som dyr. Myndighetene gj»r nesten ingenting for dem. De bor i teltleire, jernbanevogner, kondemnerte bygninger osv. Mange er uten str»m, gass, vann. De har ikke toaletter eller kloakk. De hygieniske forholdene er helt fryktelige. Om sommeren kan det bli opp til 45C der flyktningene bor, og om vinteren er det frost. Vi pr»ver ┬ hjelpe s┬ godt vi kan, og vi f┬r ogs┬ hjelp av internasjonale hjelpeorganisasjoner. Men dette problemet har eksistert siden 1992, og det skjer ingen forbedring.

- V┬rt inntrykk er at Aserbajdsjan har store milj»problemer. Vi s┬ det d»de oljelandskapet p┬ vei inn fra flyplassen, og vi har en f»lelse av dette bare er toppen av isfjellet.

- Det er riktig. Den kjemiske og kjernefysiske arven etter Sovjetunionen er tung ┬ b╩re. I byen Sumgait rett nord for Baku er barned»deligheten s┬ h»y at man har egen kirkeg┬rd for barn. Byen har ogs┬ verdensrekord i blodkreft.

Mirvari U. Gahramanova er en av grunnleggerne av menneskerettsorganisasjonen og av Komiteen for Forsvar av Oljeindustriarbeidernes Rettigheter. Hun har mange venner i Norge, og har holdt appell p┬ landsm»tet til Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS). Solidariteten fra norske oljearbeidere har betydd mye, sier hun.

- Jeg var en av grunnleggerne av den uavhengige fagbevegelsen i 1992. Denne bevegelsen hadde mange svakheter, b┬de blant medlemmene og i ledelse. Jeg var leder for en fagorganisasjon med 3000 medlemmer. Det var den mest aktive fagforeninga i Aserbajdsjan, og den organiserte demonstrasjoner og streiker.

- Hva skjedde med denne bevegelsen?

- Den falt sammen etter at myndighetene i 1994 opprettet en gul fagforening og utpekte alle lederne. Etter at Alijev kom til makta i 1993 ble alle demokratiske rettigheter satt til side. Den nasjonale industrien ble nedlagt.

- Hvorfor har dere en komit╚ for arbeidernes rettigheter og ikke en fagforening?

- Til ┬ begynne med ville vi lage en medlemsorganisasjon, og hele 5000 meldte seg som interesserte. Men vi fant raskt ut at medlemmene ville bli m»tt av hard undertrykking fra myndighetenes side, s┬ derfor gjorde vi den om til en komit╚. Den jobber for alle oljearbeidere. Og det er mye ┬ gripe fatt i.

- De azeriene som jobber hos Pennzoil for eksempel, f┬r ikke lov til ┬ spise sammen med europeere og amerikanere. Folk tvinges til ┬ bruke engelsk som arbeidsspr┬k, sj»l der hvor det ikke er n»dvendig. Dette er ogs┬ en effektiv m┬te ┬ kvitte seg med u»nskede arbeidere p┬. I ansettelsespapirene, som gjerne er lange og sv╩rt kompliserte, st┬r det at den ansatte skal l╩re seg engelsk innen en viss tid. Folk skriver under for ┬ f┬ jobben. De leser ikke papirene en gang. Og da har selskapet nakketak p┬ dem. Hvis de ikke lykkes med eksamen, kan de enkelt og greit f┬ sparken n┬r som helst. I den s┬kalte "historiske" oljeavtalen fra 1994 forpliktet de utenlandske selskapene seg til ┬ respektere arbeidernes rettigheter. Men det er mange av dem som ikke gj»r det. Folk kan tvinges til ┬ jobbe n┬r som helst. De kan tvinges til doble skift osv. N┬r folk omkommer i arbeidsulykker, har familiene deres krav p┬ erstatning. Men ofte f┬r de ingenting.

P┬l Steigan

Tilbake