Intelligente transportsystemer
Konferanseinnlegg 26.11.98

Av P┬l Steigan

I fjor v┬r bodde jeg fire m┬neder i Italia. Jeg bodde i en liten landsby 6-7 mil fra Roma. Byen ligger opp┬ en liten fjelltopp og vi har fantastisk utsikt i tre retninger. Jeg sto opp grytidlig og logga meg inn p┬ internett gjennom v┬r lokale nettleverand»r. F»rst gikk jeg gjennom eposten hjemmefra og sendte svar p┬ en del sp»rsm┬l, s┬ gikk jeg gjennom dagens aviser, Klassekampen, Aftenposten, Dagbladet, La Repubblica, Electronic Telegraph, CNNs websait og av og til ogs┬ et par franske og tyske aviser. S┬ begynte jeg ┬ jobbe. Jeg skreiv om elektronisk publisering, og hver gang jeg trengte bakgrunnsmateriale, var jeg innom elektroniske biblioteker i ulike deler av verden. Klokka ni kj»rte jeg ut dagens v╩rmelding p┬ skriveren, vekte kona og gikk ned til bakeren for ┬ kj»pe ferske rundstykker. Var jeg i hum»r til det, gikk jeg ned p┬ kaffebaren p┬ piazzaen og tok en espresso og slo av en prat med jenta bak skranken.

Etter frokost fulgte en ny jobbsesjon fram til 12. Da stengte jeg maskinen for dagen og gikk ned til sm┬butikkene p┬ via Roma. Den slynger seg gjennom gamlebyen, og jeg kunne sjelden g┬ 20 meter uten ┬ treffe kjentfolk. Jeg var innom pastabakeriet, slaktebutikken, kona som selger gr»nnsaker og var innom samvirkelaget for ┬ kj»pe oliven, vin, ost og fersk fisk eller hva det m┬tte v╩re. Sj»l om turen knapt var p┬ tre hundre meter tok den en time, for en m┬ jo prate med folk. S┬ var det hjem til det norske studiesenteret i viale Italia for ┬ lage canneloni con quattro formaggi, zuppa di mare og salat. N┬r det var godt v╩r kunne vi sitte p┬ takterrassen og ane konturene av Roma borte i disen, eller se toppene i Appenninene. Mot s»r skimtet vi Middelhavet.

Stopp en hal. Skulle ikke jeg snakke om IT og transport? Og s┬ kommer jeg med dr»mmerier fra en sm┬by i Italia.

Ja, nettopp, jeg snakker om IT og transport. P┬ grunn av informasjonsteknologi kunne jeg alts┬ nyte landsbylivets gleder i dype drag, samtidig som jeg var verden rundt, og det uten noen form for transport.

OK. S┬ kloke som dere er, vil dere sikkert alt ha f»lgende innvending p┬ tunga: Du tok fly til Italia, ikke sant? Sl┬r ikke det et digert hull i landsbyidyllen? Niks. Det at jeg reiste fly kommer som et minus i mitt millj»regnskap, men det endrer ikke p┬ mitt poeng.

I Italia finnes det hundrevis av slike sm┬ byer. I Spania finnes det hundrevis av dem, og i Hellas osv. I disse sm┬byene er det h»y arbeidsl»shet. Men det er godt ┬ leve der. Innbyggerne klamrer seg til hjembyen lengst mulig, og l»ser problemet med ┬ kj»re bil til en st»rre by for ┬ jobbe der. I v┬r sm┬by drar de f»rste romapendlerne i femtida og etter hvert slutter flere og flere seg til. Den siste timen f»r ni st┬r trafikken i Roma nesten bom stille. Hundretusen biler forpester lufta, »delegger atmosf╩ren og forkorter menneskenes liv. For ┬ bringe folk til en jobb de like gjerne kunne gjort i hjembyen. Mye av dagens kontorarbeid er totalt uavhengig av det fysiske kontoret for ┬ bli gjort. Alessandro, Giovanni, Leonora og Maria kunne g┬tt ned til det nettbaserte kontorbygget p┬ Piazza Matteotti og logget seg inn p┬ dagens oppgaver i Banca di Roma eller hva det m┬tte v╩re, sj»lsagt etter f»rst ┬ ha tatt en liten espresso p┬ baren under platanene og utvekslet noen kraftuttrykk om den siste hjemmekampen til Lazio eller de elendige p┬leggene fra byr┬kratene i Roma. Helt uten stress, trafikkulykker, klimagasser og mas kunne de deltatt i h»yteknologisk arbeid.

Og dersom dette gjelder Alessandro og Leonora, s┬ gjelder det sj»lsagt Preben, Ronny, Julie og Anne-Marie.

FNs klimapanel har klart sl┬tt fast at klimaet p┬ jorda n┬ endres raskt p┬ grunn av mennskeskapt p┬virkning. Utslipp av klimagasser f»rer til global oppvarming. Nittennittitallet er det varmeste ti┬ret p┬ sekshundre ┬r. Vi har ogs┬ hatt de hardeste stormene og de verste flommene. Og mer skal det bli. Mange sm┬ »ystater st┬r i fare for ┬ drukne p┬ grunn av »kt havniv┬. Noe av dette skyldes at transportsystemene v┬re, bil, b┬t, fly, sender ut alt for mye drivhusgasser. Og Norge er etter USA en av de verste i klassen. I 1990 lovte vi verden ┬ stabilisere v┬re utslipp av CO2 p┬ 1990-niv┬, i virkeligheten har vi »kt v┬re utslipp med 22%. Om alle kinesere begynte ┬ oppf»re seg som gjennomsnittlige nordmenn, ville klimaet p┬ denne planeten neppe st┬ til ┬ redde.

Og her, kj╩re venner, har dere en kjempeutfordring. Dere vil lage intelligente transportsystemer: Kjempeflott. Det aller mest intelligente er sj»lsagt ┬ transportere s┬ lite som mulig. F»r var det en utopi. Med moderne informasjonsteknologi er det fullt mulig.

Heller enn sv╩re bruer og kostbare tunneler til hvert minste skj╩r i Norge, s»rg for bredb┬ndsnett ut til hver liten ravnkrok. Vi trenger ikke flere b»nder i byen. La b»nder v╩re p┬ landet for ┬ dyrke mat, s┬ kan de heller chatte p┬ nettet etter fj»sstellet. I stedet for stadig flere motorveier inn til storbyene, m┬ det utvikles levedyktige sm┬steder med et rikt utvalg av nettbaserte arbeidsplasser.

Uten bilen stopper Norge, sto det p┬ en sticker en gang. Og i utkant-Norge kan det vel ha noe for seg. Men folk flest tror de bruker bilen til ┬ dra p┬ hytta eller ┬ komme ut i naturen. Forskerne veit noe annet. Transport»konomisk institutt offentliggjorde nylig en unders»kelse som viste at 16% av alle bilturer i Norge er p┬ under en kilometer og at hele 40% er p┬ under tre kilometer. Samtidig forteller Folkehelsa at nordmenns gjennomsnittsvekt har »kt med 6-7 kilo det siste ti┬ret. Dere ville gj»re folk og klimaet en kjempetjeneste om dere fikk folk til ┬ parkere bilen og gjorde det mer attraktivt ┬ g┬ eller sykle.

Et annet bidrag til drivhuseffekten er alle charterreisene v┬re. Som en ganske stor bruker av flyreiser, b»r jeg kanskje g┬ stille i d»rene. Men ogs┬ her er det n»dvendig ┬ tenke nytt. Det er noe g╩rnt med reiser der man l»ftes i en container fra et jorde p┬ Jessheim og havner et sted i Syden stappfullt av svensktalende kelnere som serverer kľttbullar. At vi l╩rer s┬ mye om landets kultur og tradisjon m┬ v╩re en bl»ff. Antakelig ville det v╩re bedre ┬ lage et gigantisk kunstig ferieparadis p┬ Gardermoen, komplett med svensktalende grekere, b»lgemaskin, billige paraplydrinker og grisefester. For at det skulle funke, m┬tte det nok v╩re en flysimulator ved inn- og utgang, samt taxfreeshop og r»d og gr»nn sone.

Bare tenk s┬ glade alle ville bli. Klimapanelet ville bli glade, fordi vi bidro til ┬ senke utslippene og finansministeren ville le hele veien til Norges Bank.

Fra sp»k til revolver. Vi moderne mennesker har riktignok gjort reisen effektiv, men vi har samtidig »delagt reisens romantikk. Vi kan fly til Kaukasus, men personlig skulle jeg gjerne reist slik Hamsun gjorde for hundre ┬r sia, eller opplevd den virkelige Orientekspressen. I fjor skulle jeg ut til »ya Ponza utafor Napoli. Men sj»en var s┬ grov at vi m┬tte vente et d»gn. Litt ergerlig, men samtidig var det en egen opplevelse ┬ ha landligge og stikke innom sj»mannspuben for ┬ h»re nytt om sj»en og skipsmulighetene. Det ble ┬ reise med og ikke mot elementene ga en annen type ro enn den hektiske og oppkava m┬ten vi ofte reiser p┬ i dag.

Sv╩rt mye av dagens flyreiser kunne v╩rt erstatta med landtransport, s╩rlig etter som kaoset i lufta blir st»rre og flyplassene legges stadig lengre fra byene. I dag bruker jeg ┬tte-ti timer p┬ en flyreise til Roma. Formelt tar det tre timer, men i virkeligheten begynner jo reisen n┬r jeg drar hjemmefra og slutter n┬r jeg kommer fram. Som reisende ville jeg velge toget hvis jeg kunne g┬ p┬ i Oslo klokka ti om kvelden og v╩re i Roma tidsnok til et glass Sambuca f»r middag neste kveld. Da snakker jeg ikke om superhurtigtog, men om tog som i hvert fall g┬r like fort som hastighetsrekorden til det k»ldrevne "Flying Scotsman" for hundre ┬r siden.

Intelligente transportsystemer, kj╩re venner. Kunne noen fortelle meg hva som er intelligent med at vi her i Norge bor og jobber slik at to mennesker i en familie med to voksne f»ler at de er n»dt til ┬ ha hver sin bil for ┬ f┬ hverdagen til ┬ g┬ i hop?

Jeg lovte ┬ snakke om IT og transport fra et humanistisk st┬sted. Humanisme betyr ┬ sette hensynet til mennesker i sentrum, ikke hensynet til f.eks. teknikk eller penger. Men i v┬rt ┬rhundre har vi latt bilen ramponere v┬re byer og gj»re store omr┬der helseskadelige p┬ grunn av eksos, st»y og st»v. Overdriver jeg? I s┬ fall inviterer jeg til en spasertur langs det som i Oslo kalles Henrik Ibsens gate. En skulle tro at ei gate som er oppkalt etter v┬r st»rste dikter ville v╩re en idyll med almetr╩r, litter╩re kafeer, gallerier og pittoreske bygninger. Men i Oslo ╩rer vi dikteren s┬ lite at vi har gjort gata til ei helveteskl»ft av biler, st»v, eksos og st»y. Ikke et menneske kan oppholde seg der lenge uten ┬ ta alvorlig skade p┬ helsa. S┬ jeg anbefaler gassmaske og h»rselvern p┬ v┬r spasertur. Dersom vi kommer overlevende forbi den eneste st»rre bygningen i hovedstaden som b╩rer dikterh»vdingens navn, og i bilens ┬rhundre kan det ikke v╩re noe annet enn "Henrik Ibsen Parkeringshus", kommer vi ut i Pilestredet.

Pilestredet, bare smak p┬ navnet, piletr╩r som omkranser en smal og romantisk gate som slynger seg forbi vakre bygninger. Men ikke i Oslo. En halvmotorvei, som bare er marginalt mindre j╩vlig enn Henrik Ibsens gate.

Tro ikke et »yeblikk at jeg er anti-teknolog. Jeg er en entusiastisk bruker av ny teknologi. Jeg har p┬ mitt omr┬de fors»kt ┬ v╩re en pioner for bruken av informasjonsteknologi. Jeg var den f»rste i Europa til ┬ legge et leksikon p┬ CD-ROM, jeg er leder for fagutvalget for Norsk Info2000. S┬ det er vanskelig ┬ hevde at jeg ikke »nsker den nye teknologien velkommen. Men teknologi for teknologiens egen skyld interesserer meg midt i ryggen. Det eneste som teller er teknologi som kan gi menneskene et bedre liv. Jeg h┬per at dere bruker deres kunnskaper og teknologisk innsikt til akkurat det. Dere er heldige, for f»rste gang i historien er det mulig ┬ kombinere h»yteknologi med det gode liv. Griper dere den sjansen, kan vi begynne ┬ snakke om intelligente transportsystemer.