Tron  grim - kommunist og visjon╩r

(Nekrolog i Klassekampen)

Tron  grim er d»d. Det er ikke ufattelig, slik man gjerne sier i slike sammenhenger, for vi som er Trons venner har lenge v╩rt sv╩rt bekymra for helsa hans. Men det f»les som et enormt tap. Et av Norges mest fargerike, kunnskapst»rste og kreative politiske mennesker er ikke blant oss lenger, og det uten at han i levende live fikk den anerkjennelsen han hadde fortjent.

Bare for ┬ nevne en ting; den avisa jeg skriver i n┬ hadde ikke eksistert hvis det ikke hadde v╩rt for Tron  grim. Det var han som h»sten 1968 kom p┬ den sinnssvake ideen om ┬ lage en revolusjon╩r m┬nedsavis med navn Klassekampen. Han la fram ideen for meg, vi krangla litt fram og tilbake og endte opp med et forslag som vi sammen la fram for sentralstyret i det som da het Sosialistisk ungdomsforbund (SUF). Den enda villere tanken om ┬ gj»re den samme avisa til dagsavis, noe sentralkomiteen i AKP(m-l) vedtok i 1976, b╩rer ogs┬ Tron  grims umiskjennelige fingeravtrykk p┬ seg, sj»l om vi den gangen var flere om ┬ utvikle tanken. Dette var initiativer som var typiske for Tron, originale og dristige langt over grensa til det dumdristige. Tron skulle ha fylt 60 ┬r 27. juni. Jeg hadde tenkt at om ikke f»r, s┬ skulle han i alle fall da ha f┬tt kredit for det han har betydd, ikke minst for avisa Klassekampen. Men slik skulle det ikke bli.

Bryn-Hellerud

Jeg m»tte Tron f»rste gang p┬ Teisen skole i Oslo i 1964. Jeg hadde allerede h»rt rykter om denne  grim, som visstnok var fullstendig uregjerlig. Og han ga et sterkt f»rsteinntrykk. Skinnjakke, pistrete skjegg, langt h┬r og med sandaler p┬ f»ttene p┬ tross av fem centimeter nysn». Han sang ei Rolling Stones-l┬t, mens han knipsa takta. Kort tid etter slutta han p┬ Teisen, noen p┬stod at han ble utvist. S┬ satt han i stedet hjemme i Trasopveien og leste Kapitalen og diverse skrifter av Marx og Engels, foruten Scientific American og stabler med sciencefictionb»ker.

P┬ den tida strevde jeg for ┬ bli en slags eksistensialist, og sj»l om jeg var ateist, hadde jeg masser av motforestillinger mot marxismen. Men  grims magnetisme var ikke til ┬ motst┬, s┬ derfor fulgte n╩rmere to ┬r med diskusjon og krangling dag og natt, bokstavelig talt, f»r vi etablerte et s╩regent politisk partnerskap som skulle vare i om lag tjue ┬r.

I denne perioden gjorde vi om huset til Trons foreldre til en base for revolusjon╩r organisering. Trons foreldre, Otto og Marit, var to skj»nne mennesker, det vil si Marit lever fortsatt og Otto d»de i fjor. Otto revolusjonerte fysikkundervisninga i den norske skolen og gjorde popul╩rvitenskap til TV-underholdning. Marit har samme vitenskaplige holdninger og var i tillegg en tidlig feminist. Jeg opplevde dem som sv╩rt tolerante og meget kunnskapsrike mennesker. Fra foreldrene arvet Tron en sterk tilknytning til den radikale intelligensiaen p┬ trettitallet, spesielt milj»et rundt Mot Dag, og til den illegale motstandsbevegelsen. Tilfeldigvis var det s┬nn at vi begge hadde tilknytning til begge deler via fedrene v┬re.

Vi krangla oss gjennom utbyttingsteori, kapitalakkumulasjon, statens klassekarakter og n»dvendigheten av revolusjon. Ei natt vi diskuterte merverditeori s┬ busta f»yk, gikk Tron fram og tilbake i huset mens han diskuterte og leste en sciencefictionroman p┬ samme tid. Da dagen grydde hadde han knust meg i diskusjonen og lest ferdig romanen, som han s┬ gikk i gang med ┬ gjenfortelle.

Rundt milj»et p┬ Teisen bygde vi opp det som het Bryn-Hellerud SUF. Vi gjorde SUF-laget om til en kommunistisk, partibyggende organisasjon innenfor ramma av SUF og SF, og i l»pet av to ┬r hadde eksemplet fra Bryn-Hellerud spredd seg over hele landet. V┬re viktigste politiske saker var kritikken av sosialdemokratiet, kampen mot USAs krigf»ring i Vietnam og st»tten til den palestinske frigj»ringskampen. Vi stilte oss p┬ Kinas side i den store polemikken mellom Sovjet og Kina og vi forkastet reformismen som en vei til sosialismen. Vi mente at eksemplene fra Indonesia og Hellas, og etter hvert ogs┬ Paris i 1968 viste at dersom kapitalismens makt virkelig var truet, ville den kaste av seg alt demokratisk ferniss og ty til milit╩rdiktatur og voldelig undertrykking. Derfor kunne sosialismen ikke vinne uten en v╩pnet arbeiderklasse.

I l»pet av tre ┬r var det tidligere ganske pasisfistiske SUF vunnet for disse tankene. Ved bruddet med SF i 1969 fulgte hele ungdomsorganisasjonen med oss ut av partiet.

Avisa Klassekampen

Tron er kalt en guru i ml-bevegelsen. P┬ norsk har det en litt negativ klang, men egentlig betyr det l╩rer, og det var han p┬ mange m┬ter. F»rst og fremst var han sjefsarkitekten bak den norske ml-bevegelsen. Det betyr ikke at han sto aleine, at alle gjorde som han sa, eller at det ikke var andre som hadde glupe ideer. Men han var initiativtakeren. Og p┬ noen omr┬der spilte han den avgj»rende rollen. Tusenvis av mennesker har gjort en fabelaktig innsats for den avisa jeg skriver i n┬. Men samtidig er det et uomtvistelig faktum at Klassekampen hadde ikke eksistert, hvis det ikke hadde v╩rt for Tron  grim. Avisa var hans id╚ og han hadde en posisjon som gjorde at ideen kunne virkeliggj»res.

Jeg husker det som det var i forrige uke at han en gang h»sten 1968 ba meg om ┬ ta et patentsm»rbr»d p┬ samvirkelagskafeen p┬ Hovin for ┬ diskutere en id╚ han hadde. Vi satt i SUFs sentralstyre sammen. Han foreslo at vi skulle opprette ei m┬nedsavis som vi skulle kalle Klassekampen. Det skulle bli hovedorganet for den marxist-leninistiske bevegelsen i Norge. Jeg s┬ at ideen var god, men jeg hadde mange innvendinger og kritiske merknader. Etter et par timer ble vi enige om redaksjonell profil, organisering, prinsipper for lay-out og forslag til redakt»r. Vi hadde ogs┬ et opplegg for »konomi og distribusjon. Og fra f»r av hadde vi et vel innkj»rt trykkeri. Tron var formann i Oslo-Akershus SUF, som da var en stor og aktiv organisasjon, s┬ vi hadde folk til ┬ gj»re de viktige jobbene. Da var vi klare for ┬ legge forslaget fram for sentralstyret i SUF. Det ble vedtatt, og da var det bare ┬ jobbe som djevler for ┬ f┬ avisa ferdig til landsm»tet i Sosialistisk Folkeparti i februar 1969, et landsm»te vi var sikre p┬ ville ende i splittelse.

Tron var ogs┬ en av de to-tre mest sentrale i ┬ drive fram avgj»relsen om ┬ gj»re Klassekampen til dagsavis fra 1977. Det var et prosjekt i Trons ┬nd, originalt, crazy og vanvittig spennende. Tron var ogs┬ en p┬driver i alle diskusjonene i AKP(m-l)s sentralkomit╚ n┬r rekrutteringa av nye abbonnenter gikk d┬rlig eller n┬r innsamlingsaksjonene ikke var bra nok.

Polemikeren

Tron var en ener. Det betyr ikke at han var perfekt p┬ noen m┬te. I lange perioder hadde jeg antakelig mer med Tron ┬ gj»re enn familien hans hadde, s┬ jeg visste godt om hans svake sider. Han var arkitekten bak Klassekampen, men han skrev ogs┬ et redigeringsdirektiv for avisa som var totalt ugjennomf»rbart i praksis. Hans skrivekapasitet var overveldende, men han trengte en knallhard redakt»r for ┬ f┬ bort gjentakelser og uvesentligheter. Det var en grunn til at han og jeg hadde et s┬ godt kompaniskap. Han var id╚mitralj»sen, og jeg gjorde mitt ytterste for ┬ skyte ned de ideene som ikke holdt m┬l. De ideene jeg mente var flygedyktige, gjorde jeg s┬ mitt beste for ┬ omsette i praksis. I 1975 skrev han et dokument som het "Teser om h»yreavviket", et omfattende og sv╩rt overdrevet oppgj»r med det meste AKP(m-l) hadde gjort til da. Dokumentet f»rte til en voldsom radikalisering av partiet, og bidro sterkt til at vi gjorde en rekke taktiske og politiske feil. Men det bidro ogs┬ til ┬ skape en entusiasme og innsatsvilje som gjorde et s┬ sinnsvakt prosjekt som ┬ skape dagsavisa Klassekampen mulig.

Som den sentrale teoretikeren han var, er det merkelig at han aldri tok noe lederverv i ml-bevegelsen. Siden hans "Teser" var et oppgj»r med den politikken som var blitt f»rt under Sigurd Allerns ledelse, ville det ha v╩rt naturlig at Tron hadde overtatt ansvaret da Sigurd trakk seg. Men jeg tror at han ikke turte. Han var redd for ┬ tabbe seg ut p┬ det organisatoriske, og antakelig hadde han rett. Han kunne v╩re et ordentlig rotehue. I stedet fikk han sentralkomiteen til ┬ velge inn meg i den jobben, mot min stemme!

Tron var en glimrende polemiker. N┬de den konservative studentpolitiker som la seg ut med ham. De enorme kunnskapene hans, hans karismatiske talegaver og en stor evne til ┬ krydre resonnementer med sl┬ende eksempler og masse humor, gjorde ham b┬de elsket og hatet. Naturligvis f»rte noe av dette langt ut i overdrivelsene, og en del folk er enn┬ s┬ bitre for dette at de nekter ┬ se hans store fortjenester. Etter at han for en stor del forlot avispolemikken har han fortsatt som polemiker, skribent og taler, men n┬ i helt andre fora, p┬ m»ter for ledere i dataindustrien, for skoleelver og fagforeningsfolk, og ikke minst i omfattende debatter p┬ nettet.

Kulturpolitiker og spr┬kmann

Tron grunnla ikke bare Klassekampen, han grunnla ogs┬ Forlaget Oktober, og han var sentral n┬r det gjalt ┬ opprette Tronsmo bokhandel og plateselskapet Mai, alt sammen vesentlige deler av det kulturelle oppsvinget som ml-bevegelsen representerte. Forholdet til Tronsmo beholdt han til det siste. Han brukte god tid, kj»pte masse b»ker og kom med vennlige forslag og tips til personalet.

Tron hadde en vanvittig sterk intresse for vitenskap, litteratur og spr┬k, og han hadde en ensyklopedisk hjerne som den franske ensyklopedisten D╚nis Did╚rot ville ha elsket. Naturligvis skaffet han seg Maos lille r»de p┬ flere dusiner spr┬k for ┬ bruke dem som som en rosettastein, som han sa, eller som en n»kkel til ┬ l╩re litt av disse spr┬kene. Og naturligvis l╩rte han seg kunstspr┬kene volapŞk og esperanto, og skrev lange artikler b┬de om dem og andre kunstspr┬k.

Ml-litteraturen er et begrep i norsk litteraturhistorie. Det er skrevet mye, b┬de klokt og dumt om dette. Men Tron  grims rolle er enn┬ ikke riktig presentert. Han var leder av AKPs kulturutvalg i deler av denne perioden, og han s┬ det som sin oppgave ┬ ta vare p┬ forfatterne og inspirere dem til ┬ utvikle sitt forfatterskap. Han kunne bruke dager og netter p┬ ┬ diskutere med Dag Solstad, Jon Michelet, Edvard Hoem, Klaus Hagerup, Kjell Askildsen osv., ikke for ┬ f┬ dem til ┬ skrive etter en mal, men for ┬ holde dem innafor ml-bevegelsen og oppmuntre dem i skrivinga. Han viste omsorg for dem og ga dem mye st»tte.

Tron skrev en rekke b»ker, b┬de fagb»ker og skj»nnlitteratur, blant annet under pseudonymet Eirk Austey. Da AKP gikk inn i sin politiske krise p┬ slutten av syttitallet hadde Tron og jeg en rekke diskusjoner om hvordan vi skulle g┬ videre etter splittelsen i den internasjonale ml-bevegelsen, og vi fors»kte ┬ legge opp en strategi som ikke var s┬ avhengig av utenlandske forbilder. Dette f»rte til at Tron skreiv boka "Marxismen - vitenskap eller ┬penbaringsreligion". Mens vi tidligere hadde st┬tt for en noks┬ bokstavtro marxisme, l»ser han her opp og peker p┬ n»dvendigheten av ┬ forankre politikken i virkeligheten.

Han fulgte seinere opp med boka "Den vestlige maoismens sammenbrudd", som m┬ oppfattes som et fors»k p┬ ┬ f┬ bevegelsen p┬ fote igjen etter krise og splittelse.

Men noe av det han virkelig brant for ┬ formidle er formulert i boka "Grisen f»r jul", der grunntanken er at den st»rste illusjonen man kan ha i dag er at samfunnet bare kan fortsette som n┬. Det er som ┬ v╩re en glad gris i november og tenke at det har jo g┬tt bra til n┬. Tjue ┬r seinere er det heldigvis en del flere som begynner ┬ skj»nne at kapitalismen kj»rer oss til helvete p┬ f»rste klasse gjennom sin enorme rovdrift p┬ mennesker og natur.

Internasjonalisten

Tron var ogs┬ leder av AKPs internasjonale utvalg en periode, og han kunne alt om de mest perifere sm┬grupper rundt omkring p┬ kloden, men han brukte ogs┬ veldig mye tid p┬ ┬ snakke med representanter fra partier og grupper fra massevis av land. Da den tyske studentlederen Rudi Dutschke kom til Norge etter studentoppr»ret var en av hans f»rste replikker p┬ norsk jord: "Hvor er Tron  grim?" Tron var hovedansvarlig for AKPs internasjonale politikk p┬ godt og vondt. Han gjorde veldig mye for ┬ bringe internasjonale erfaringer til Norge, noe som gjorde at norske revolusjon╩re fikk l╩re av erfaringene til kommunister i India, Peru, Filippinene, Indonesia og mange andre land. Men han ville s┬ gjerne at eksemplene skulle v╩re gode, s┬ han gikk nok i m»te med Kina, Albania og Kambodsja med noks┬ store skylapper.

Vi deltok sammen i SUF-delegasjonen til Kina i 1970. Da m»tte vi Mao, og som formann var det jeg som m┬tte pr»ve ┬ f»re en slags samtale med den legendariske revolusjonslederen. Det var ikke akkurat til stor hjelp at Tron hveste inn i »ret mitt "Prat ikke tull, prat ikke tull."

Tron var veldig tidlig ute med ┬ foresl┬ at vi skulle organisere og sende norske helseteam til frigj»ringsbevegelser rundt omkring i verden, Palestina, Eritrea, Afghanistan og Filippinene. Dels kunne vi bidra til ┬ hjelpe folk i n»d med ┬ etablere helt element╩re helsetjenester, og dels ville de som reiste ut l╩re en masse av dem de samarbeidet med, l╩rdommer som vi her i Norge kunne ha nytte av. Dette var i tanke og handling en politikk i ┬nden til Den internasjonale brigaden i den spanske borgerkrigen, sj»l om helseteamene naturligvis var ikke-stridende.

De siste par ┬ra av sitt liv viet Tron til arbeidet med ┬ st»tte kampen mot f»ydalisme og undertrykking i Nepal. Han drev aktivt solidaritetsarbeid for Nepal. Han holdt foredrag og skreiv massevis av artikler om landet, ikke minst i nettleksikonet Wikipedia. Seinest for et halvt ┬r sia ba han om et m»te med meg for ┬ dr»fte taktikk og strategi for Nepal-arbeidet.

Skoleelever og l╩rere over hele landet vil huske Tron som en enorm ressurs i arbeidet med Operasjon Dagsverk, da han mange ganger reiste land og strand rundt for ┬ dele sine kunnskaper med dem som skulle ut ┬ gj»re en solidarisk innsats for land og folk langt borte.

Da Tron var leder av internasjonalt utvalg hadde han en sekret╩r som var helt uunnv╩rlig for ham. Hun forteller at det kunne v╩re nervepirrende n┬r de n╩rmest l»p fra m»te til m»te gjennom bytrafikken mens Tron alltid leste ei bok mens han gikk. Og mens han kunne v╩re kaotisk i sine egne personlige forhold, var han alltid n»ye med disse avtalene, og en meget hensynsfull og omtenksom leder overfor dem han hadde direkte lederansvar for.

Han var en tapper mann, han var »ltapper han

heter det i en sang av Hans Rotmo. Tron tok initiativet til det som er kalt "proletariseringkampanjen". Jeg tror han i utgangspunktet ble inspirert av ei kommunistisk gruppe i Japan, men prosjektet stod fort p┬ egne bein. Tanken var at siden v┬r teori sier at arbeiderklassen er den viktigste klassen for ┬ skape et sosialistisk samfunn, s┬ holder det ikke ┬ bare sitte p┬ studentkantina ┬ prate om arbeiderklassen mens man venter p┬ ┬ finne seg et lunt lite stipendiat. Man m┬ vise sin holdning i praksis ved ┬ bli arbeider, for p┬ den m┬ten ┬ jobbe sammen med arbeiderklassen for det sosialistiske m┬let.

Og Tron ble arbeider sj»l, etter hvert ogs┬ fagforeningsmann. Den viktigste arbeidsplassen hans var p┬ »ltapperiet p┬ Schous bryggeri i Oslo. Der l╩rte han seg ┬ sjaue og han l╩rte seg mye om ┬ snakke for helt andre fora enn Studentersamfundet. Tron var veldig glad i ┬ jobbe p┬ bryggeriet. Han ble sterk av det og han fikk masse inspirasjon. Han deltok aktivt i kampen mot sentraliseringa av bryggeribransjen og satt ogs┬ som ansattrepresentant i styret for Ringnes-konsernet, der han ogs┬ satte seg i respekt hos motparten, fordi han evnet ┬ analysere n╩ringa p┬ en skarp m┬te.

Internettvisjon╩r og ensyklopedist

P┬ slutten av 1970-tallet begynte Tron og jeg ┬ diskutere de enorme samfunnsmessige endringene som vi trodde datarevolusjonen kom til ┬ f»re til. I ┬ra som fulgte pr»vde vi ┬ f┬ bevegelsen til ┬ ta datarevolusjonen p┬ alvor og legge opp en strategi og taktikk i forhold til det. I hovedsak lyktes vi ikke. Mange trodde at dette var et fors»k p┬ ┬ snakke oss bort fra problemene i ml-bevegelsen, mens andre mente at det var ┬ sette teknologien foran menneskene. Ikke minst Tron la ned et voldsomt engasjement i ┬ formidle sine tanker om hvordan framtida kom til ┬ se ut gitt de store teknologiske revolusjonene som vi s┬ foran oss. Dessverre lyktes vi ikke i ┬ gj»re dette til et kollektivt prosjekt for ml-bevegelsen. Men om klangbunnen i AKP ikke var s┬ stor, ble det flere og flere utafor bevegelsen som gjerne ville h»re Tron snakke om dette.

I et dr»yt ti┬r var Tron en sv╩rt mye brukt foredragsholder og skribent. Han ble invitert til ┬ snakke om datateknologi og samfunnsomveltning for alt fra Posten til IBM, for store nasjonale og internasjonale selskaper og for eksperter p┬ en masse omr┬der.

Dataeksperten Gisle Hannemyr kaller Tron Norges f»rste blogger, siden Tron i ┬revis hadde et nettsted med l»pende kommentar, kritikk, innfall og innspill. Nettstedet het "Under en stein i skogen". Der f»rte han en utrettelig kamp mot Bill Gates, mot dumme politikere og for det han kalte "det kommunistiske Linux". Datainteresserte kjenner Tron som en iherdig forkjemper for ┬pen kildekode. Mainstreamjournalister skj»nner knapt hva dette handler om, men det er faktisk en uhyre viktig politisk kamp, der utfallet kan ha sv╩rt mye ┬ si for framtida v┬r.

Da nettleksikonet Wikipedia kom til Norge, var det naturlig at Tron kastet seg over det, og etter hvert er han blitt en av de ivrigste bidragsyterne. For Tron var dette det ideelle kommunistiske prosjekt. Det er gratis kunnskap tilgjengelig for alle og det bygger p┬ kollektiv dugnad. For Trons arbeidsstil passet det naturligvis glimrende, siden han elsket ┬ hamre l»s p┬ et tastatur til alle d»gnets tider. I Wikipedia har han levert massevis av solide bidrag s╩rlig om Nepal og om kunstspr┬k. Og det fine med Wikipedia er at det han har skapt der lever videre, andre kommer til ┬ dra nytte av det og bygge videre p┬ det.

Angrepene p┬ Tron

Det fantes noen som var virkelig rasende p┬ Tron. Noen har fortsatt ei »ks ┬ slipe etter en drepende polemikk i Studentersamfundet for tretti ┬r siden. Og han har opplagt tr┬kka p┬ en masse t╩r, og slett ikke alltid med god grunn. Men jeg tror en viktigere grunn til at noen var s┬ opptatte av ┬ rakke ned p┬ Tron var at han aldri gjorde avbikt. Han var kommunist til sin d»d, og beklaget ingenting. Han gikk ut av AKP en gang p┬ nittitallet, men fortsatte i RV og R»dt. Og kommunist var og ble han. Han fulgte virkelig Marx parole "G┬ din egen vei og la folk prate." Herskerteknikkene som ble brukt mot Tron var latterliggj»ring og usynliggj»ring.

Jeg skal n»ye meg med ett eksempel: Da den s┬kalte Hagtvet-debatten raste for noen ┬r siden m»ttes Tron og Hagtvet p┬ Aschehougs hagefest, og noen ville tvinge Tron til ┬ h┬ndhilse p┬ Hagtvet. Tron ble rasende og det kom til en slags konfrontasjon, og jeg skal ikke p┬st┬ at det var velformulert polemikk som foregikk. Aschehougs hagefest er n┬ et sted der folk drikker seg fulle og prater tull. Det sjofle kom etterp┬ da ei norsk avis fant ut at det var viktig ┬ gj»re ei stor sak av dette. Det var ikke noe annet enn rein personsjikane. Jante!

Jeg veit at Tron ble veldig lei seg for den typen behandling. Han gjorde ikke noe vesen av det, nedlot seg aldri til ┬ svare og kompenserte gjerne med ┬ jobbe mer med det han syntes var viktig. Men det s┬ret ham, og han skulle ha v╩rt forsk┬net fra det.

I vinter hadde jeg en prat med Henning Mankell i Maputo, og jeg sa at jeg hadde lyst p┬ ┬ lage et  grim-seminar i forbindelse med at han snart skulle fylle 60 ┬r. "Javisst," sa Henning, "Tron har ikke bare v╩rt viktig i Norge, men ogs┬ i hele Norden. Jeg stiller gjerne opp."

N┬ ble det ikke slik. Men jeg har ikke sl┬tt fra meg tanken p┬ at det m┬ kunne la seg gj»re ┬ gi denne ruvende skikkelsen i nyere norsk historie den plassen han fortjener, sj»l om han dessverre ikke f┬r oppleve det sj»l.

---
Marit har mistet en s»nn hun var sv╩rt glad i. Maja, Liv og Ellen har mistet en helt spesiell far. Leikny har mistet broren sin. En stor familie har mistet et midtpunkt. Jeg s»rger med dere.

P┬l Steigan, 25. mai 2007