Tron ÿgrim - kommunist og visjonÊr

(Nekrolog i Klassekampen)

Tron ÿgrim er d¯d. Det er ikke ufattelig, slik man gjerne sier i slike sammenhenger, for vi som er Trons venner har lenge vÊrt svÊrt bekymra for helsa hans. Men det f¯les som et enormt tap. Et av Norges mest fargerike, kunnskapst¯rste og kreative politiske mennesker er ikke blant oss lenger, og det uten at han i levende live fikk den anerkjennelsen han hadde fortjent.

Bare for  nevne en ting; den avisa jeg skriver i n hadde ikke eksistert hvis det ikke hadde vÊrt for Tron ÿgrim. Det var han som h¯sten 1968 kom p den sinnssvake ideen om  lage en revolusjonÊr mÂnedsavis med navn Klassekampen. Han la fram ideen for meg, vi krangla litt fram og tilbake og endte opp med et forslag som vi sammen la fram for sentralstyret i det som da het Sosialistisk ungdomsforbund (SUF). Den enda villere tanken om  gj¯re den samme avisa til dagsavis, noe sentralkomiteen i AKP(m-l) vedtok i 1976, bÊrer ogs Tron ÿgrims umiskjennelige fingeravtrykk p seg, sj¯l om vi den gangen var flere om  utvikle tanken. Dette var initiativer som var typiske for Tron, originale og dristige langt over grensa til det dumdristige. Tron skulle ha fylt 60 Âr 27. juni. Jeg hadde tenkt at om ikke f¯r, s skulle han i alle fall da ha fÂtt kredit for det han har betydd, ikke minst for avisa Klassekampen. Men slik skulle det ikke bli.

Bryn-Hellerud

P den tida strevde jeg for  bli en slags eksistensialist, og sj¯l om jeg var ateist, hadde jeg masser av motforestillinger mot marxismen. Men ÿgrims magnetisme var ikke til  motstÂ, s derfor fulgte nÊrmere to Âr med diskusjon og krangling dag og natt, bokstavelig talt, f¯r vi etablerte et sÊregent politisk partnerskap som skulle vare i om lag tjue Âr.

I denne perioden gjorde vi om huset til Trons foreldre til en base for revolusjonÊr organisering. Trons foreldre, Otto og Marit, var to skj¯nne mennesker, det vil si Marit lever fortsatt og Otto d¯de i fjor. Otto revolusjonerte fysikkundervisninga i den norske skolen og gjorde populÊrvitenskap til TV-underholdning. Marit har samme vitenskaplige holdninger og var i tillegg en tidlig feminist. Jeg opplevde dem som svÊrt tolerante og meget kunnskapsrike mennesker. Fra foreldrene arvet Tron en sterk tilknytning til den radikale intelligensiaen p trettitallet, spesielt milj¯et rundt Mot Dag, og til den illegale motstandsbevegelsen. Tilfeldigvis var det sÂnn at vi begge hadde tilknytning til begge deler via fedrene vÂre.

Vi krangla oss gjennom utbyttingsteori, kapitalakkumulasjon, statens klassekarakter og n¯dvendigheten av revolusjon. Ei natt vi diskuterte merverditeori s busta f¯yk, gikk Tron fram og tilbake i huset mens han diskuterte og leste en sciencefictionroman p samme tid. Da dagen grydde hadde han knust meg i diskusjonen og lest ferdig romanen, som han s gikk i gang med  gjenfortelle.

Rundt milj¯et p Teisen bygde vi opp det som het Bryn-Hellerud SUF. Vi gjorde SUF-laget om til en kommunistisk, partibyggende organisasjon innenfor ramma av SUF og SF, og i l¯pet av to Âr hadde eksemplet fra Bryn-Hellerud spredd seg over hele landet. VÂre viktigste politiske saker var kritikken av sosialdemokratiet, kampen mot USAs krigf¯ring i Vietnam og st¯tten til den palestinske frigj¯ringskampen. Vi stilte oss p Kinas side i den store polemikken mellom Sovjet og Kina og vi forkastet reformismen som en vei til sosialismen. Vi mente at eksemplene fra Indonesia og Hellas, og etter hvert ogs Paris i 1968 viste at dersom kapitalismens makt virkelig var truet, ville den kaste av seg alt demokratisk ferniss og ty til militÊrdiktatur og voldelig undertrykking. Derfor kunne sosialismen ikke vinne uten en vÊpnet arbeiderklasse.

I l¯pet av tre Âr var det tidligere ganske pasisfistiske SUF vunnet for disse tankene. Ved bruddet med SF i 1969 fulgte hele ungdomsorganisasjonen med oss ut av partiet.

Avisa Klassekampen

Jeg husker det som det var i forrige uke at han en gang h¯sten 1968 ba meg om  ta et patentsm¯rbr¯d p samvirkelagskafeen p Hovin for  diskutere en idÈ han hadde. Vi satt i SUFs sentralstyre sammen. Han foreslo at vi skulle opprette ei mÂnedsavis som vi skulle kalle Klassekampen. Det skulle bli hovedorganet for den marxist-leninistiske bevegelsen i Norge. Jeg s at ideen var god, men jeg hadde mange innvendinger og kritiske merknader. Etter et par timer ble vi enige om redaksjonell profil, organisering, prinsipper for lay-out og forslag til redakt¯r. Vi hadde ogs et opplegg for ¯konomi og distribusjon. Og fra f¯r av hadde vi et vel innkj¯rt trykkeri. Tron var formann i Oslo-Akershus SUF, som da var en stor og aktiv organisasjon, s vi hadde folk til  gj¯re de viktige jobbene. Da var vi klare for  legge forslaget fram for sentralstyret i SUF. Det ble vedtatt, og da var det bare  jobbe som djevler for  f avisa ferdig til landsm¯tet i Sosialistisk Folkeparti i februar 1969, et landsm¯te vi var sikre p ville ende i splittelse.

Tron var ogs en av de to-tre mest sentrale i  drive fram avgj¯relsen om  gj¯re Klassekampen til dagsavis fra 1977. Det var et prosjekt i Trons Ând, originalt, crazy og vanvittig spennende. Tron var ogs en pÂdriver i alle diskusjonene i AKP(m-l)s sentralkomitÈ nÂr rekrutteringa av nye abbonnenter gikk dÂrlig eller nÂr innsamlingsaksjonene ikke var bra nok.

Polemikeren

Som den sentrale teoretikeren han var, er det merkelig at han aldri tok noe lederverv i ml-bevegelsen. Siden hans "Teser" var et oppgj¯r med den politikken som var blitt f¯rt under Sigurd Allerns ledelse, ville det ha vÊrt naturlig at Tron hadde overtatt ansvaret da Sigurd trakk seg. Men jeg tror at han ikke turte. Han var redd for  tabbe seg ut p det organisatoriske, og antakelig hadde han rett. Han kunne vÊre et ordentlig rotehue. I stedet fikk han sentralkomiteen til  velge inn meg i den jobben, mot min stemme!

Tron var en glimrende polemiker. NÂde den konservative studentpolitiker som la seg ut med ham. De enorme kunnskapene hans, hans karismatiske talegaver og en stor evne til  krydre resonnementer med slÂende eksempler og masse humor, gjorde ham bÂde elsket og hatet. Naturligvis f¯rte noe av dette langt ut i overdrivelsene, og en del folk er enn s bitre for dette at de nekter  se hans store fortjenester. Etter at han for en stor del forlot avispolemikken har han fortsatt som polemiker, skribent og taler, men n i helt andre fora, p m¯ter for ledere i dataindustrien, for skoleelver og fagforeningsfolk, og ikke minst i omfattende debatter p nettet.

Kulturpolitiker og sprÂkmann

Tron hadde en vanvittig sterk intresse for vitenskap, litteratur og sprÂk, og han hadde en ensyklopedisk hjerne som den franske ensyklopedisten DÈnis DidÈrot ville ha elsket. Naturligvis skaffet han seg Maos lille r¯de p flere dusiner sprÂk for  bruke dem som som en rosettastein, som han sa, eller som en n¯kkel til  lÊre litt av disse sprÂkene. Og naturligvis lÊrte han seg kunstsprÂkene volap¸k og esperanto, og skrev lange artikler bÂde om dem og andre kunstsprÂk.

Ml-litteraturen er et begrep i norsk litteraturhistorie. Det er skrevet mye, bÂde klokt og dumt om dette. Men Tron ÿgrims rolle er enn ikke riktig presentert. Han var leder av AKPs kulturutvalg i deler av denne perioden, og han s det som sin oppgave  ta vare p forfatterne og inspirere dem til  utvikle sitt forfatterskap. Han kunne bruke dager og netter p  diskutere med Dag Solstad, Jon Michelet, Edvard Hoem, Klaus Hagerup, Kjell Askildsen osv., ikke for  f dem til  skrive etter en mal, men for  holde dem innafor ml-bevegelsen og oppmuntre dem i skrivinga. Han viste omsorg for dem og ga dem mye st¯tte.

Tron skrev en rekke b¯ker, bÂde fagb¯ker og skj¯nnlitteratur, blant annet under pseudonymet Eirk Austey. Da AKP gikk inn i sin politiske krise p slutten av syttitallet hadde Tron og jeg en rekke diskusjoner om hvordan vi skulle g videre etter splittelsen i den internasjonale ml-bevegelsen, og vi fors¯kte  legge opp en strategi som ikke var s avhengig av utenlandske forbilder. Dette f¯rte til at Tron skreiv boka "Marxismen - vitenskap eller Âpenbaringsreligion". Mens vi tidligere hadde stÂtt for en noks bokstavtro marxisme, l¯ser han her opp og peker p n¯dvendigheten av  forankre politikken i virkeligheten.

Han fulgte seinere opp med boka "Den vestlige maoismens sammenbrudd", som m oppfattes som et fors¯k p  f bevegelsen p fote igjen etter krise og splittelse.

Men noe av det han virkelig brant for  formidle er formulert i boka "Grisen f¯r jul", der grunntanken er at den st¯rste illusjonen man kan ha i dag er at samfunnet bare kan fortsette som nÂ. Det er som  vÊre en glad gris i november og tenke at det har jo gÂtt bra til nÂ. Tjue Âr seinere er det heldigvis en del flere som begynner  skj¯nne at kapitalismen kj¯rer oss til helvete p f¯rste klasse gjennom sin enorme rovdrift p mennesker og natur.

Internasjonalisten

Vi deltok sammen i SUF-delegasjonen til Kina i 1970. Da m¯tte vi Mao, og som formann var det jeg som mÂtte pr¯ve  f¯re en slags samtale med den legendariske revolusjonslederen. Det var ikke akkurat til stor hjelp at Tron hveste inn i ¯ret mitt "Prat ikke tull, prat ikke tull."

Tron var veldig tidlig ute med  foresl at vi skulle organisere og sende norske helseteam til frigj¯ringsbevegelser rundt omkring i verden, Palestina, Eritrea, Afghanistan og Filippinene. Dels kunne vi bidra til  hjelpe folk i n¯d med  etablere helt elementÊre helsetjenester, og dels ville de som reiste ut lÊre en masse av dem de samarbeidet med, lÊrdommer som vi her i Norge kunne ha nytte av. Dette var i tanke og handling en politikk i Ânden til Den internasjonale brigaden i den spanske borgerkrigen, sj¯l om helseteamene naturligvis var ikke-stridende.

De siste par Âra av sitt liv viet Tron til arbeidet med  st¯tte kampen mot f¯ydalisme og undertrykking i Nepal. Han drev aktivt solidaritetsarbeid for Nepal. Han holdt foredrag og skreiv massevis av artikler om landet, ikke minst i nettleksikonet Wikipedia. Seinest for et halvt Âr sia ba han om et m¯te med meg for  dr¯fte taktikk og strategi for Nepal-arbeidet.

Skoleelever og lÊrere over hele landet vil huske Tron som en enorm ressurs i arbeidet med Operasjon Dagsverk, da han mange ganger reiste land og strand rundt for  dele sine kunnskaper med dem som skulle ut  gj¯re en solidarisk innsats for land og folk langt borte.

Da Tron var leder av internasjonalt utvalg hadde han en sekretÊr som var helt uunnvÊrlig for ham. Hun forteller at det kunne vÊre nervepirrende nÂr de nÊrmest l¯p fra m¯te til m¯te gjennom bytrafikken mens Tron alltid leste ei bok mens han gikk. Og mens han kunne vÊre kaotisk i sine egne personlige forhold, var han alltid n¯ye med disse avtalene, og en meget hensynsfull og omtenksom leder overfor dem han hadde direkte lederansvar for.

Han var en tapper mann, han var ¯ltapper han

Og Tron ble arbeider sj¯l, etter hvert ogs fagforeningsmann. Den viktigste arbeidsplassen hans var p ¯ltapperiet p Schous bryggeri i Oslo. Der lÊrte han seg  sjaue og han lÊrte seg mye om  snakke for helt andre fora enn Studentersamfundet. Tron var veldig glad i  jobbe p bryggeriet. Han ble sterk av det og han fikk masse inspirasjon. Han deltok aktivt i kampen mot sentraliseringa av bryggeribransjen og satt ogs som ansattrepresentant i styret for Ringnes-konsernet, der han ogs satte seg i respekt hos motparten, fordi han evnet  analysere nÊringa p en skarp mÂte.

InternettvisjonÊr og ensyklopedist

I et dr¯yt tiÂr var Tron en svÊrt mye brukt foredragsholder og skribent. Han ble invitert til  snakke om datateknologi og samfunnsomveltning for alt fra Posten til IBM, for store nasjonale og internasjonale selskaper og for eksperter p en masse omrÂder.

Dataeksperten Gisle Hannemyr kaller Tron Norges f¯rste blogger, siden Tron i Ârevis hadde et nettsted med l¯pende kommentar, kritikk, innfall og innspill. Nettstedet het "Under en stein i skogen". Der f¯rte han en utrettelig kamp mot Bill Gates, mot dumme politikere og for det han kalte "det kommunistiske Linux". Datainteresserte kjenner Tron som en iherdig forkjemper for Âpen kildekode. Mainstreamjournalister skj¯nner knapt hva dette handler om, men det er faktisk en uhyre viktig politisk kamp, der utfallet kan ha svÊrt mye  si for framtida vÂr.

Da nettleksikonet Wikipedia kom til Norge, var det naturlig at Tron kastet seg over det, og etter hvert er han blitt en av de ivrigste bidragsyterne. For Tron var dette det ideelle kommunistiske prosjekt. Det er gratis kunnskap tilgjengelig for alle og det bygger p kollektiv dugnad. For Trons arbeidsstil passet det naturligvis glimrende, siden han elsket  hamre l¯s p et tastatur til alle d¯gnets tider. I Wikipedia har han levert massevis av solide bidrag sÊrlig om Nepal og om kunstsprÂk. Og det fine med Wikipedia er at det han har skapt der lever videre, andre kommer til  dra nytte av det og bygge videre p det.

Angrepene p Tron

Jeg skal n¯ye meg med ett eksempel: Da den sÂkalte Hagtvet-debatten raste for noen Âr siden m¯ttes Tron og Hagtvet p Aschehougs hagefest, og noen ville tvinge Tron til  hÂndhilse p Hagtvet. Tron ble rasende og det kom til en slags konfrontasjon, og jeg skal ikke pÂst at det var velformulert polemikk som foregikk. Aschehougs hagefest er n et sted der folk drikker seg fulle og prater tull. Det sjofle kom etterp da ei norsk avis fant ut at det var viktig  gj¯re ei stor sak av dette. Det var ikke noe annet enn rein personsjikane. Jante!

Jeg veit at Tron ble veldig lei seg for den typen behandling. Han gjorde ikke noe vesen av det, nedlot seg aldri til  svare og kompenserte gjerne med  jobbe mer med det han syntes var viktig. Men det sÂret ham, og han skulle ha vÊrt forskÂnet fra det.

I vinter hadde jeg en prat med Henning Mankell i Maputo, og jeg sa at jeg hadde lyst p  lage et ÿgrim-seminar i forbindelse med at han snart skulle fylle 60 Âr. "Javisst," sa Henning, "Tron har ikke bare vÊrt viktig i Norge, men ogs i hele Norden. Jeg stiller gjerne opp."

N ble det ikke slik. Men jeg har ikke slÂtt fra meg tanken p at det m kunne la seg gj¯re  gi denne ruvende skikkelsen i nyere norsk historie den plassen han fortjener, sj¯l om han dessverre ikke fÂr oppleve det sj¯l.

---
Marit har mistet en s¯nn hun var svÊrt glad i. Maja, Liv og Ellen har mistet en helt spesiell far. Leikny har mistet broren sin. En stor familie har mistet et midtpunkt. Jeg s¯rger med dere.

PÂl Steigan, 25. mai 2007