Framtida finnes ikke

Trond Andresen hadde en viktig kommentar i Klassekampen 20. juli der han polemiserte mot dem som bruker "Utviklingen" som hersketeknikk. Han kunne tatt utgangspunkt i et stort antall kommentarer det siste Âret. Kulturjournalist Jan Zahl i Dagbladet skrev for eksempel: "Slik beveger store deler av norsk venstreside seg baklengs, nostalgisk og motvillig innover i framtida. I mangel p noe  kjempe for, kjemper de s godt de kan imot . De er imot globalisering, regionalisering, individualisering, privatisering, markedskrefter og moderne teknologi. Man kunne vÊre fristet til  si at venstresida er imot selveste Utviklingen, mot at det skjer endringer - mot at tida gÂr." (9. desember 1999)

Dette har vÊrt gjentatt til det kjedsommelige. Privatisering, globalisering, liberalisme, det kommer av seg sj¯l. Det er Framtiden, det er Utviklingen. ‰ vÊre mot dette er ikke bare dumt og feil, det er meningsl¯st og umulig. Det er latterlig. SprÂket brukes effektivt til  definere arenaen. De som ¯nsker  privatisere offentlig virksomhet for  sikre st¯rre profitt til private akt¯rer driver ikke politikk, de bare gj¯r det Utviklingen krever. De er Moderne. De vil jo bare bringe samfunnet i pakt med Tiden. De vil modernisere. S spiller det ingen rolle at disse Moderne Tankene er gamle som alle haugene. Som Anders Heger skrev i Dagsavisen 23. juli: "Modernisering av offentlige tjenester betyr  fjerne dem. Modernisering av nÊringslivet betyr  slippe inn r markedsmakt. Moderne er med andre ord  skru alle samfunnsstandarder tilbake til f¯r ideen om velferdsstaten."

SprÂket er et vidunderlig middel til  gj¯re slike grep. Derfor er det s viktig at venstresida og det som mÂtte finnes av kritisk presse avkler slik retorikk og fÂr den til  framst som det den er, nemlig som et ideologisk forsvar for at de som har mye fra f¯r skal f enda mer p bekostning av dem som har lite.

Til  hjelpe seg i denne hersketeknikken har liberalismens penneknekter et spesielt syn p utviklinga og framtida. Utviklinga gÂr p skinner. Sporene er lagt, det er bare  f¯lge deres ub¯nnh¯rlige vei. Framtida er et sted der framme. Det er bare  f¯lge sporene dit.

Opp mot det sier jeg: framtida finnes ikke. Det er ikke noe sted som heter Framtida. Utviklinga er ikke bare noe som skjer. Utviklinga er resultanten av en rekke stridende krefter. Derfor er det hensiktsmessig  f¯re kamp. Kampen kan endre et tilsynelatende uunngÂelig hendingsforl¯p.

P 1970-tallet var jeg med p en rekke demonstrasjoner mot  rive gÂrder, kvartaler og bydeler i Oslo. Planene var  jevne Gr¸nerl¯kka, Rodel¯kka og andre "umoderne" bydeler med jorda for  bygge Moderne motorveier og Framtidsorienterte h¯yblokker. Planer var lagt, konsesjoner var gitt. Men vi Umoderne vant. NÂr disse bydelene i dag er blitt s attraktive at det nesten er kvalmt, er det ikke minst fordi vi lyktes i  stoppe gravemaskinene.

Dette betyr ikke at rivningsfantastene og eiendomsspekulantene har gitt seg. Med nyttige idioter som Erling Fossen i spissen, og vÊpnet til tennene med Utviklingen og Framtiden, er de i gang igjen for  skape fremmedgjorte skyskraperbydeler, slik det m vÊre fordi det er slik i Amerika, landet der Framtiden blir definert. (Til dette bruket har de ogs et annet ideologisk verkt¯y, nemlig Urbanismen, som vi fÂr dr¯fte en annen gang. Det er ikke noe annet enn provinsielle bygdefolks nesegruse beundring for alt de ikke finner p landet, ikledd et skrud av Modernisme. B¯r B¯rson oppdager plutselig den moderne oppfinnelsen Byen, og innser ikke at det gjorde andre deler av verden for noen tusen Âr siden. NÂvel. Mer om det siden.)

Derfor synes jeg Trond Andresens artikkel kommer p h¯y tid. Det er viktig  vise at det monomane maset om Utviklingen og Framtiden og Modernisering er klasseinteresser forkledd som lovmessighet. (Les Zahls oppramsing en gang til.)

Dette betyr ikke at jeg er enig i alt Trond skriver. Det skulle bare mangle. Han polemiserer ogs mot forestillinga om at teknologien utvikler seg s raskt, og mener at den utviklet seg vel s raskt tidligere. Jeg er ikke helt sikker p hvor han setter grensa for tidligere. Men ser vi p trykkekunsten, s brukte den 250 Âr p  trenge fra Gutenbergs verksted i Mainz til Norge. Den f¯rste elektristetsforsyninga i Norge ble opprettet i Skien i 1885. De siste smÂsamfunnene i Norge ble elektrifisert godt inn i etterkrigstida. Jeg var relativt tidlig ute med  ta internett i bruk, nemlig i 1994. I dag, seks Âr seinere, vokser antallet nettbrukere raskere i Kina og ÿst-Asia enn i Europa. Jeg skal ikke pÂst at jeg er noen allviter i teknologihistorie, men uansett hvor mye jeg pr¯ver, klarer jeg ikke  finne noe tidligere eksempel p en s rask spredning av en ny teknologi. Hvis polemikken legges der, er jeg redd at man gir Utviklings-teologene noen altfor lettkj¯pte retoriske seire.

Jeg ville foretrekke at i stedet for  pr¯ve  bevise at tidligere teknologiske revolusjoner har kommet like fort som denne, b¯r man si: Ja, den teknologiske utviklinga gÂr veldig fort. Det gj¯r det enda viktigere  ta verdimessige standpunkter og ta stilling til hva slags samfunnsmessig utvikling vi ¯nsker, gitt de tekniske forutsetningene vi har. Det er ingenting ved DVD, bredbÂnd eller GSM som tilsier privatisering, skyskrapere, offentlig fattigdom og ¯kende klasseskiller. Vi b¯r ikke avvise teknologien som sÂdan, noe jeg veit Trond Andresen heller ikke gj¯r, men vise hvordan den kan brukes i humanismens og solidaritetens tjeneste. Slik jeg ser det, Âpner den nye teknologien mulighetsvinduer som ikke har vÊrt Âpne tidligere. En sosialisme bygd p datateknologi og global nettverkstilgang har muligheter som en sosialisme bygd p samlebÂndet og r muskelkraft aldri hadde. Vi b¯r utforske disse mulighetene for  kunne stille opp et alternativt paradigme til den Moderne imperialismen. Det er ikke teknologien som avgj¯r hva slags samfunn vi skal ha. Den setter visse rammer og gir visse muligheter. Hva disse mulighetene brukes til innafor disse rammene er opp til menneskelig sosial handling. Men for at mennesker skal samle seg om  bruke disse mulighetene p tvers av kapitalens rÂdende paradigme, trenger de alternativer og visjoner. Hvis venstresida skal bli i stand til  levere dette, m vÂre forestillinger om sosialisme og kommunisme oppdateres grundig.

PÂl Steigan, 25. juli 2000