Dette huset ble oppført på 1750-tallet, da man bestemte at Aker skulle la bygge en prestebolig. Den første beboeren, presten Johannes Green, var en taler som tiltrakk tilhørere helt fra Christiania, som området, med Gamle Aker kirke og presteboligen ble innlemmet i så sent som i 1857. Presteboligen ble dermed solgt, og anvendt som leiegård, mens den engang så store have, som strakte seg like ned til Ullevålsveien, etterhvert ble parsellert ut for salg til bygging av villaer og leiegårder. Den gamle presteboligen ble bygget i tømmer, og panelingen ble utført på 1850-tallet. Huset er dermed preget av den tidlige sveitserstil, iblandet et litt klassisk uttrykk, som både er gitt av husets opprinnelse, og empirestilen man nettopp hadde forlatt på tidspunktet for panelingen.

Mot slutten av 1800-tallet var eiendommen på zahlkasserer L. Egers hender, før hans arvinger på 1890-tallet solgte den til O. Maastrup. I 1905 overtok grosserer Christensen huset, og sent i det 20. århundre fant man fremdeles en etterkommer av ham boende her.

I dette kvartalet, og de nærmeste, avgrenset av Ullevålsveien og Bergstien, av Akersveien og St. Hanshaugen, lå den såkalte Professorbyen. Den fikk sitt økenavn etter de mange professorer som på 1860- og 1870-årene lot oppføre sine villaer her. Villastrøket endret snart karakter, og på 1890-tallet ble de fleste av leiegårdene som dominerer området idag oppført.

Anvendt litteratur:
Alf Næsheim, Kristiania i Oslo, bind 1
Kristiania byes Matrikul 1892 og 1899
Else M. Boye og Harald Hals II - Christiania og Omegn, Otteogtyve bilder fotografert av Ole Tobias Olsen
Oslo Byleksikon, 3. utgave, 1987

Geir Tandberg Steigan

© 2000 arc!