Huset Katrinelund er antagelig bygget ved 1800-tallets begynnelse. Tidlig på 1700-tallet var stedet en plass under Frogner hovedgård. Den ble først festet av Christian Schæffer, og etter ham ble stedet i mange år kalt Schæfferstuen. Siden var eiendommen i kjøpmann K. Simonsens eie, og dennes svigersønn Jens Moestue. Moestues enke solgte til handelshuset Thomas Johs. Heftye, og i 1835 ble Nicolay Heftye eier.

Huset er holdt i en enkel empire-stil, med noen hint av sveitserstil, og kan ha blitt bygget for Nicolay Heftye, som ga løkken navnet Katrinelund. Sistnevntes svigersønn, marineløytnant Kervel, overtok løkkehuset i 1868. Kervel solgte siden til grosserer C. E. Smith, som bodde her fra omkring 1880. Smith fikk tilbygget huset i 1882. På den tiden var eiendommen fremdeles av stort omfang, og Smith anskaffet en gartner til å skjøtte den. Smith beholdt ikke eiendommen lenge. Allerede innen året 1892 var den solgt.

I 1895 ble det satt opp et prefabrikert drivhus i sveitserstil på eiendommen, byggemeldt ved den nye eier, Carl Krogh. I 1897 kom det til en veranda, tegnet av arkitekt Carl Konopka. Denne ble byttet ut i 1915, da arkitektbrødrene Berner & Berner ledet byggingen av en ny. På eiendommen ble det i 1921 bygget et stort nyklassisistisk transformatorstasjonsanlegg ved arkitekt Thorvald Astrup.

Huset er i vestgavlen utstyrt med de små åttekantede vinduer som var svært utbredt ved midten av 1800-tallet.

Eiendommen Katrinelund ble overtatt av Oslo kommune, og huset har vært bolig for ansatte ved Oslo Lysverker.

Anvendt litteratur:
Alf Næsheim - Kristiania i Oslo, bind 3

Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Kristiania bys matrikul, 1892, 1899

Geir Tandberg Steigan