Oslo: Lassonløkken, Grønnegate 19 Dette huset ble oppført på den såkalte Soenerløkken, også kalt Nøisomhed, Rolighed og Midtsommerløkken, ved midten av 1830-tallet, for firmaet Thomas J. Heftye & Søn. Eiendommen var opprinnelig fem mindre løkkeeiendommer som ble slått sammen; den nye eiendommen var avgrenset av Oscars gate, Pilestredet og Hegdehaugsveien. Sammenslåingen ble foretatt på 1740-tallet ved kjøpmann Peter Brun. Huset var opprinnelig i én etasje, men ble påbygget til det nåværende format i 1848, for proprietær Sørensen. Huset er preget av den gamle stil, empire, og Den nye træstil, eller sveitsertil som den gjerne kalles. Hjørnestolpene og verandaen har et visst empire-preg, mens sadeltaket og endegavlens åttekantede vinduer ikke er uvanlige trekk ved 1840-tallets trestil. To låvebygninger bidrar til å skape et lite tun på baksiden av hovedbygningen, mens det mot nordøst er tilbygget en lav murfløy. Sistnevnte ble tilføyet i 1876 etter arkitekt Paul Dues tegninger. Huset ligger for enden av den vandaliserte Grønnegaten, en gang én av områdets perler, med vakre villaer som naboer. Etter proprietær Sørensens død overtok Christian Lowum løkkeeiendommen, for snart å selge den videre.I 1869 kom huset på regjeringsadvokat Christian Lassons hender. Med sin hustru Alexandra Cathrine von Munthe af Morgenstierne fikk han syv barn. Caroline (Bokken) Lasson, som er gitt en statue i krysset Oscars gate/Hegdehaugsveien, like utenfor Midtsommerløkkens vestgrense, og Oda Lasson, senere gift Krohg, var døtre av regjeringsadvokaten og vokste opp her. Familien Lassons hjem var hyppig besøkt av kunstnere og diktere, og her ble holdt megen selskapelighet. Disse omgivelsene er skildret av Christian Krohg, i maleriet Grønnegate nr. 19, malt i 1893, og av Edvard Diriks, som malte huset og haven en vinterdag i 1881.
Anvendt litteratur:
Andre kilder: Geir Tandberg Steigan
|
|
|
||
|
|