Dette huset har en lang historie, men det er likevel svært nytt. På denne tomten, ved et smug mellom Langgaten og Tromsøgaten, har det stått et lite hus helt siden ca. 1874. Huset ble bygget i flere etapper i tiden frem mot innføringen av murtvang i 1878. Den eldste delen var dels i laftet rundtømmer, dels i lafteplank. Huset var bakbygning for det opprinnelige nummer 31, hadde to etasjer, svalgang og pulttak, med to husstander i hver etasje. Hver familie disponerte ett rom, og delte kjøkkenet med naboen. På 1890-tallet var huset i enkefru Karoline Pedersens eie.

Da området ble berget fra totalsanering på 1970-tallet, solgte kommunen Rodeløkkens falleferdige bebyggelse til diverse fingerferdige privatpersoner, som enten rev det gamle, eller fikk satt det istand. I dette tilfellet ble mesteparten av det gamle huset fjernet, for så, i to etepper, bli til- og påbygget. Ved annet utbyggingstrinn, i 1986 til 1990, ble huset gitt sitt nåværende utseende; noe ganske annet enn hva som sto der tidligere, men det er likevel et hus som gir inntrykk av å ha vært der bestandig.

Byggeherren, Harald Engelstad, sto selv for tegningene, og utførte det utvendige snekkerarbeidet, mens nordnorsk tømrerhjelp sørget for det innvendige. Huset er tegnet med forbilde i Kampens, Vålerengens og Rodeløkkens gamle trearkitektur, og det har fått et utserende som glir særdeles godt inn i den eldre bebyggelsen, med gode proposrsjoner, og en enkel, to-etasjes Rodeløkke-fasade mot smuget, samt en sydvendt sveitserveranda i full høyde. Husets stil er lånt fra 1860-80-tallets historistiske trearkitektur, og med den sene byggedato kan det kanskje gis merkelappen ny-historisme? Grunnet dette ønsket om stilvalg, ble arkitekthjelp unngått.

Kilder:
Harald Engelstad

Anvendt litteratur:
Kristiania bys matrikul, 1892, 1899

Geir Tandberg Steigan

© 2000 arc!