Oslo:
Schafteløkken, Zahlkasserer Schafts plass 1, 2 og 3

Schafteløkkens store hovedbygning er et empirehus fra omkring 1807, på en eiendom som opprinnelig ble kalt Elisenberg. Zahlkasserer og justisråd Andreas Schaft, ridder av Dannebrogsordenen lot oppføre hovedbygningen, samt flere andre bygninger som ikke står idag. Hovedbygningen ble oppført på en kjeller som delvis er av eldre dato. Schaft eide i tillegg en bygård i Kongens gate, der han og familien bodde om vintrene. Etter Schafts død i 1826 bosatte hans enke Petronelle seg fast på Schafteløkken.

I 1847 solgte Schafts enke eiendommen til kjøpmann Siegwart Blumenthal Petersen, som i 1856 solgte den videre til Thomas Heftye. Verken Petersen eller Heftye bodde selv på Schafteløkken. Heftye lot imidlertid oppføre et hus lengre syd på den enorme eiendommen. Dette huset tilhører idag den britiske ambassade.

Etter Thomas Heftyes tid ble eiendommen utparsellert i hurtig tempo, og huset ble liggende inneklemt. Stedet gjennomgikk flere eierskifter, og var i perioden 1851-1891 døveskole i regi av Elisenberg døvstum-institut. Instituttet var blitt flyttet hit av Fredrik Glad Balchen, som kjøpte Schafteløkken i 1858. Da døvstumistituttet i 1891 flyttet herfra, ble eiendommen solgt til grosserer Carl Christian Severin Christensen. Han drev utleie av boliger på eiendommen, og solgte etter få år Shafteløkken videre til et konsortium ledet av rittmester Aas. Blant leieboerne her ved folketellingen anno 1900 var sogneprest og redaktør Thorvald Klaveness og skolebestyrer Hans Herman Krag Hougen. Etter konsortiets korte tid overtok Industribanken eiendommen. Banken gikk snart konkurs, og dermed gikk eiendommen over til Norges Bank. Frogner menighet kjøpte Schafteløkken med dens tre gjenværende bygninger i 1910.

Dette flotte stedet opplevde en lang forfallsperiode under menighetens eie, og ble etterhvert omtalt som en gammel rønne som helst burde vært revet. Bevaringsvillige Frogner-boere seiret tilsist, og bygningene ble restaurert.

Foruten det store tre-etasjes empirehuset med halvvalmet mansardtak, finnes idag et smalt sidehus ut mot Erling Skjalgssons gate, som nok er bygget på Schafts tid, og trolig ble forhøyet i 1860-årene. Dette huset hadde opprinnelig bare én etasje, men idag har det to. Mot Solheimgaten finnes et lavt, halvannen etasjes symmetrisk sveitserstilshus, komponert som en tomannsbolig, som opprinnelig er en låve som ble ombygget sent i 1860-årene, før Schafteløkken ble innlemmet i Kristiania.

Hovedbygningen og sveitserhuset ble ombygget noe i 1892, da C. S. Christensen engasjerte arkitekt Kristen Rivertz til blant annet å utstyre hovedbygningen med en sydvendt veranda. Ytterligere ombygginger fant sted i 1910-12, da arkitekt Waldemar Hansteen, assistert av F. Frølich-Ellingsen, foretok innvendige forandringer og tilføyet de to trappehusene i mur; ett på hovedbygningens østvegg, det andre på det smale sidehusets fasade vendt i samme himmelretning. Hovedbygningens monumentaltrapp og underliggende inngangsparti er fra 1988-89, da istandsetting og ominnredning ble forestått av Enerhaugen Arkitektkontor AS,

Anvendt litteratur:
Arkitektur i Oslo, Kunnskapsforlaget 1999

Andre kilder:
Byarkivets byggesaksarkiv
Byantikvarens arkiv
Ole Daniel Bruun
Kristiania byes Matrikul 1892, 1899
Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)

Geir Tandberg Steigan




Utvalgte utsnitt: 

Sveitserhuset

Hovedhusets gamle inngangsparti og den nye trappen

Hovedhusets sydside

Sydsidens veranda

Detalj fra hovedinngangen

Vindu fra hovedbygningen



[tilbake]


© 2000/2009 arc!