Denne tidlige sveitserstilsbygningen ble oppført av dikteren Henrik Wergeland, sannsynligvis med bidrag fra slottsintendant Linstow. Huset er, sammen med Akersveien 4, det første i Oslo der man ser begynnelsen til den nye træstil. Huset har klassisismens sluttede bygningsform, men med den nye tids høye knevegg og store takutstikk.

Wergeland kjøpte tomten med den smukke udsigt i januar 1841 - en eiendom utskilt fra den såkalte Grønnebergløkken - og huset sto såvidt innflyttingsklart til 17. mai samme år. I grotten under huset hadde Wergeland sitt eget museum, med utstoppede fugler, konkylier og mineraler, samt en dukke i legemsstørrelse som skulle forestille en astronom. I grotten fantes også en brønn. Selve grotten er resultatet av utminering av en diabasgang (grønnstensgang).

Fra slutten av året 1844 kunne ikke lenger Wergeland beholde Grotten, der han sommerstid gjerne bedrev havestell, og han måtte søke enklere husly i en bolig han fikk oppført etter sine egne, enkle tegninger i Pilestredet. Hjerterom het det, huset der dikteren døde.

Fra 1924 har Grotten vært benyttet som æresbolig for kunstnere av Staten. Siden da har Christian Sinding, Arnulf Øverland og Arne Nordheim bodd her.

Anvendt litteratur:
Alf Næsheim - Kristiania i Oslo, bind 6
Byminner nr. 3, 1958
Oslo Byleksikon - Kunnskapsforlaget, 2000
Amund Helland - Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania, 1917
Oslo (redaktør Brynjulf Bull), 1984

Geir Tandberg Steigan

© 2000 arc!