![]()
|
![]() Arkitekter: Herman Major Backer (1856-1932) Etter artium ved Aars og Voss skole var Herman Backer elev ved Wilhelm von Hannos tegneskole for arkitekter. Han var deretter ved SHKS i tre semestre, før han ble assistent hos stadskonduktør Georg Andreas Bull i 1875. Årene 1876-79 tilbragte han som student i Dresden, før han i tre år var konstituert bygningsinspektør i Kristiania. Han etablerte selvstendig virksomhet i Kristiania i 1882, og hans første oppdrag av betydning var Astrupvillaen i Drammensveien 78 (1886, idag Norsk Vitenskapsakademi), et monumentalt byggverk i tyskinspirert nyrenessanse. Blant hans arbeider fra 1880-tallet er den strengt komponerte leiegården i Holtegaten 20, i hovedsak med fasader i upusset rød tegl (1888, nyrenessanse), Storgaten 13 (1883), villaen Koh-i-Nor (1886, Holden), Atlungstad i Stange (1887) og forretningsgården i Tollbodgaten 8a (1889, nyrenessanse). 1890-tallet var Herman Backers mest aktive periode. Blant hans arbeider i denne perioden er Centralteatret (1890, sterkt ombygget), Victoria hotell på Lillehammer (1890), Mesnalien kursted (1890), Villa Fridheim i monumental sveitserstil med tårn og kraftige takutstikk (1890-92, Bjørø, Krøderen - Eventyrmuséet og Soria Moria), Skaugum (1891, beslektet med Fridheim, nedbrent), Drammensveien 106 (1895, villa Caspa/Bergehus, klassisisme), Arbiens gate 1 (1895, Ibsenmuséet), Backergården, Kongens gate 31 (1895, chicagoinspirert nybarokk med fasade i norsk marmor), Grev Wedels plass 4 (1895, en staselig nybarokk leiegård), Anne Kures hotel (1897, Holmenkollen, brant 1941) og det store Afheimkomplekset i Pilestredet/St. Olavs gate (1898-1900), en mektig nybarokk hjørnebygning med fasader i delvis frilagt polykrom tegl og stukk, benyttet som forretningsgård med kontorer og utstillingslokaler. Ved århundreskiftet tegnet Backer de to nabovillaene som er blitt kalt "Øl og Dram", i Drammensveien 88b og 88c (1900-02), utført i varianter av nybarokk med innslag av jugendstil og klassisisme. Blant Backers arbeider etter århundreskiftet nevnes Det militære sykehus (1900, Wergelandsveien 3b, revet), Drammensveien 65 (1906), Semb herregård (ca. 1909), Faunveien 7 (1910), Labro kraftstasjon, Kongsberg (1910), ombygging av Madserud gård (1913) og den monumentale internatbygningen på Jønsberg landbruksskole i Stange (1911-13, nybarokk med jugendpreg). Som kirkearkitekt markerte Herman Backer seg først med Johanneskirken i Bergen (1888-94), en nygotisk kirke i glasert tegl. Han utformet dessuten stavkirken Landsmarka kapell (1895, Lunde, Telemark), Stensgård kirke i Nannestad (1902), Sollihøgda kapell (1911) og samarbeidet med Einar Engelstad om utformingen av Klemetsrud kirke (1932-33). Herman Backer var far til arkitekten Lars Backer. Kilder: Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86 Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv Oslo byleksikon - Kunnskapsforlaget, 2000 Kristiania i Sentrum - Fortidsminneforeningen, 1996 Eyvind Lillevold - Jønsberg landbruksskole 1847-1947 http://www-bib.hive.no/borreminne/aargangene/1988/03-semb_hovedgaard.htm http://www.bkf.no/index.cgi?cmd=vis&artikkelid=680 http://museumsnett.kulturnett.no/museumskatalogen/norsk/museum.html?instnummer=421 Elizabeth Skjelsvik
|
![]() |
![]()
|
|
![]() |
![]()
© 2004/2007 arc!
|
![]() |