![]()
|
![]() Arkitekter: Ulf Bernhard Herdal Berbom (1887-1975) Etter eksamen fra Den kongelige norske Haandverk- og Industriskole i Kristiania, ble Ulf Berbom høsten 1908 opptatt ved Det kongelige danske kunstakademis arkitektskole i København. I årene 1910-11 oppholdt Berbom seg i Italia, hvor han som kunstmaler utførte en lang rekke akvareller, blant annet fra Forum Romanum. I 1912 var han er kort periode hos Stadsarkitekten i Kristiania, hvor han arbeidet sammen med arkitekt Henning Kloumann. Dette arbeidet resulterte blant annet i en dagskole i Toftes gate 69, i tilknytning til det eldre skolekomplekset der. Etter avsluttende eksamen fra København i 1915, reiste han til Kristiania og etablerte et kompaniskap med den erfarne arkitekten Halfdan Berle, som hadde virket i hovedstaden siden 1890-årene. Kompaniskapet ble av kortvarig art, men frembrakte flere luksuriøse bygninger i og omkring byen. Berle & Berbom samarbeidet om de første utkastene til Frimurerlogen i Hamar i 1917, men da tok kompaniskapet slutt, og Berbom ble byggets utførende arkitekt (1918-21, monumental barokkpreget nyklassisisme). Han tegnet også Hamar håndverksforening, Østregate 61 (1923, barokkpreget nyklassisisme). I Kristiania samarbeidet Berbom en kort periode med arkitekten Arne Dehli, som var bosatt i USA. De tegnet villaene ”Sole”, Solveien 37 og ”Strengleik”, Solveien 39 (begge 1920, nordisk nybarokk). Berbom arbeidet ellers som selvstendig praktiserende arkitekt, og tegnet blant annet rekkehus ved Kaj Munks vei (1923-24, for a/s Selvbygg), Apalveien 34 og Apalveien 38-40 (begge 1928, barokkpreget nyklassisisme), villa i Gabels gate 17 (1931, funksjonalisme), Neuberggaten 9 (1932, funksjonalisme) og Gardeveien 2 (1938, funksjonalistisk lamellblokk, Marienlyst). Han ledet også restaureringen av Rakkestad kapellangård, ”Bergenhus” (1922-23). I samarbeid med Gunnar Øvergaard og Jørgen Berbom tegnet han boligkomplekset Øvre Tøyen borettslag, Frydens gate 5 (ferdig 1940, fuksjonalistisk teglarkitektur). Senere stiftet han firmaet I/S Ferdige Hus, hvor han arbeidet med bygningselementer for hurtig bygging. Hans firma leverte i 1945 såkalte ”premiehus” til gjenreisningsarbeidet i Finnmark.
Kilder:
|
![]() |
![]()
|
|
![]() |
![]()
Geir Tandberg Steigan
© 2013 arc!/arkitekturhistorie.no
|
![]() |