|
Arkitekter: Harald Hals (1876-1959) Harald Hals var elev ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania i 1890-årene. Han studerte fra 1898 ved Königlich Technische Hochschule i Berlin, og fra 1900 ved Kungliga tekniska Högskolan i Stockholm. Han i 1906 ble uteksaminert med ”licenseksamen” fra statsuniversitetet i Champain, Illinois, USA. I årene frem til 1911 praktiserte Hals som arkitekt i London og USA. I Chicago og Seattle var han blant annet involvert i bygging av skyskrapere. I 1911 vendte Harald Hals hjem til fødebyen Kristiania, og etablerte privat praksis der. Han etablerte seg straks som en etterspurt arkitekt, og utførte et stort antall villaer og boliggårder fra starten av. Blant hans tidligste arbeider må spesielt villa- og rekkehusområdet i Halvdan Svartes gate nevnes. Boligene ble byggemeldt i 1911-12, de fleste for Byggeselskapet Syv, og omfatter Halvdan Svartes gate 12-14, 8-16-18-20, 22-24-26 og 28-30. Sammen med arkitekt P. W. Engelsborgs dobbeltvilla i nr. 30b-c (1913-14) utgjør bygningene et helhetlig landsbylignende miljø påvirket av engelske og tyske havebyidealer. Hals drev privat praksis til 1914. Blant arbeidene fra denne tidlige perioden kan nevnes villa og tomannsboliger på Gimle - Fritzners gate, Gimle terrasse og Sophus Lies gate, med egen villa i Sophus Lies gate 2 (1912-14, nordisk nybarokk), Kværnerkolonien – 28 arbeiderboliger langs Eirik Raudes vei, Konows gate og Enebakkveien (1914, for Kværner Brug, nøktern jugend med havebypreg), samt flere villaer langs Halvdan Svartes gate, blant dem kunstmaler og professor Christian Krohg, Halvdan Svartes gate 48 (1914, enkel nordisk nybarokk, senere ombygget). Fra 1914 var Harald Hals ansatt som sekretær i Kristiania kommunale boligtilsyn. Som arkitekt ved Boligtilsynets arkitektkontor ledet han utformingen av flere kommunale byggeprosjekter. Det første av disse var Lindern haveby, kvartal I – et storgårdskvartal avgrenset av Geitmyrsveien, Fayes gate og Linderngaten, oppført for Kommunaltjenestemennenes boliglag (1915, nybarokk med klassisistisk preg, assistert av Fridtjof Rojahn). I perioden 1915-22 ble det omfattende prosjektet Ullevål hageby utbygget, etter arkitekt Oscar Hoffs plan av 1913. Arkitekter for bebyggelsen var Harald Hals, Adolf Jensen Talberg og Morgenstierne & Eide. Bebyggelsen danner et omfattende, helhetlig miljø, med en viss variasjon i utførelsen. Her finnes villaer, flermannsboliger og rekkehus, preget av engelsk og tysk havebystil, samt den mer monumentale teglarkitekturen rundt Damplassen. Rundt plassen er bygningene preget av nordisk nybarokk. Disse er tegnet av Hals og Talberg. Det største boligprosjektet ledet av Harald Hals var den kommunalt utbyggede Torshovbyen, som ble oppført i årene 1917-25, ved Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. De mest karakteristiske motivene i denne omfattende bebygglesen er nok den monumentale og samtidig lukkede Knud Graahs gate og den oktogonale Hegermanns plass med oksefontenen. Det overordnede stiluttrykket er nordisk nybarokk, med noen variasjoner, stedvis med monumental nyklassisisme og trekk av senjugend. Boligdirektørens arkitektkontor sto også bak utbyggingen av Jessenløkken ved Fagerborg, et boligkompleks avgrenset av Gørbitz’ gate, Hertzbergs gate, Jacob Aalls gate, Jonas Reins gate, Kirkeveien og Suhms gate, utbygget i perioden 1919-1922 og utført i nordisk nybarokk. Harald Hals ledet dessuten, med assistanse av Adolf Jensen Talberg, utviklingen av flere såkalte funksjonærbyer på Tåsen (Tåsen haveby), nemlig Kontrollørenes Byggeselskaps bebyggelse i Tåsen allé og Ugleveien (1921), boliger for Sykehusfunksjonærenes Byggeselskap langs Tåsenveien (1923) og Sporveisfunksjonærenes Byggeselskaps eiendommer langs Tåsen allé og Ugleveien (1923). Samtidig ledet han utviklingen av den romantisk pregede Hoffsbyen, med bebyggelse langs Konventveien og Ladeveien. Han innledet også arbeidet med planlegging og utbygging av Ekeberg Haveby, som ble oppført for Kristiania bytjænestemands byggeselskab fra 1924. Havebyene på Tåsen og Ekeberg er oppført i tre. Hals ledet i 1923 arbeidet med planleggingen av Ilakomplekset. Han utførte en rekke leiegårder langs Uelands gate og rundt den monumentalt anlagte Ilatrappen som krones av det såkalte ”Haraldstårnet” (1924-25, italienskpåvirket nybarokk). Arbeidet ble ført videre av Adolf Jensen Talberg. Fra 1918 var Harald Hals Kristiania kommunes boligdirektør. I 1919 ble han også ansatt i den nyopprettede stillingen som Statens boligdirektør. Han skulle tiltre i januar 1920, men allerede måneden før leverte han sin oppsigelse. Hals forble imidlertid i embetet til oppsigelsestidens utløp, og ble sommeren 1920 avløst av arkitekt Johannes Thorvaldsen Westbye. I 1926 ble Harald Hals ansatt som reguleringssjef i Oslo. I denne stillingen inntok han en mer overordnet, administrativ rolle, og det var gjennom hans tid i dette embetet han fikk størst innflytelse på hovedstadens utvikling. Han ble i stillingen til 1947, og begynte allerede tidlig å utarbeide og publisere gjennomførte planer for den videre utviklingen av Oslo. I hans generalplan fra 1929-1934 innfører han begrepet ”Stor-Oslo” i tittelen ”Fra Christiania til Stor-Oslo”. Det var imidlertid få elementer av denne generalplanen som faktisk ble gjennomført. Andre viktige publikasjoner fra hans hånd var bøkene ”Ti aars boligarbeid i Kristiania” (1920), ”Byen lever” (1933) og ”En bok om Moskva igår, idag og i morgen” (1937). Han ledet også arbeidet med regionalplan for Eidanger (1948) og byplan for Brevik (1952). Hals var dessuten medstifter av bladet Byggekunst i 1919. Gjennom sine mange år i kommunal tjeneste bygget Harald Hals opp omfattende arkiver, også privat. De spredte samlingene finnes blant annet hos Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren, Byarkivet, Oslo Museum og dessuten modeller i Oslo kommunale modell- og billedsamling. Deler av Hals’ samlinger var ment å danne utgangspunktet for et norsk arkitekturmuseum. Harald Hals var formann i Oslo Arkitektforening (OAF) 1927-29, og 1935-36, formann i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) 1938-46, formann i Oslo reguleringsråd 1928-47, formann i Norsk Avdeling av Nordisk Bygningsdags permanente Komité i Stockholm 1944-45, formann i Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945-48 og dessuten medlem av konkurransejuryer og ulike andre komiteer. Harald Hals var Ridder av St. Olavs orden, Ridder av Vasaordenen og Ridder av den svenske Nordstjerneorden.
Anvendt litteratur:
Andre kilder:
|
|
|
|
Geir Tandberg Steigan
© 2012 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|