Camillus Konopka, eller Carl som han senere kalte seg, kom omkring 1877 fra fødebyen København til Kristiania, der han de første årene var assistent under arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Ved utgangen av året 1879 etablerte han sin egen arkitektpraksis, og det første tiåret leverte han et beskjedent antall arbeider. Blant disse var den lille kirken i Lakkegaten 47, bygget for Den evangelisk-lutherske frimenighet. Kirken ble oppført i 1885, som en fusjon av et bygårdshjørne og en kirke, med svært enkel ytre artikulasjon. På samme tid utførte Konopka ombyggingen av Eidsvoll kirke (1885) og den enkle nygotiske trekirken på Råholt (1888).

Ved slutten av 1880-tallet engasjerte Konopka seg i leiegårds- og villabyggeri, som økte sterkt i omfang under 1890-tallets høykonjunktur. Han utførte flere villaer, blant dem President Harbitz' gate 24 (1888), Eilert Sundts gate 9 (1888) og Karlsborgveien 3 (1890, nedbrent ca. 1899), alle i enkel sveitserstil, samt den laftede Eilert Sundts gate 7 (1889). Frem mot århundreskiftet utførte likevel Konopka flest leiegårder i mur; de fleste i enkle nyrenessanseformer i pusset tegl, samt noen der teglen var upusset. Blant leiegårdene utførte han en serie bygninger for murmestrene C. og S. Pedersen (1894), der fasadeutstyret (en enkel nyrenessanse) er det samme på alle bygningene, som President Harbitz' gate 2 og Niels Juels gate 35, 37, 39 og 41, samt Eckersbergs gate 33, 35 og 37. De samkomponerte leiegårdene Paulus' plass 1-2-3 (1895) har en interessant form, med et tilbaketrukket midtparti.

Konopka maktet også etter eiendomskrakket å få mange bygningsoppdrag. Fremdeles utførte han mange leiegårder, som Dybwads gate 3 (1903) med en fantastisk smijernsport, og de jugendpregede Tostrups gate 18 og 20 (1915), men i perioden 1900 til 1920 utførte han også svært mange trevillaer, som Rognerudveien 35 og 38 (begge 1914, i en sen, enkel sveitserstil) og den mer spennende Jomfrubråtveien 70 (1915) påvirket av klassisisme og jugend, med et nasjonalt preg.

Arkitekt Konopka utførte dessuten noen fabrikkbygninger, som for eksempel farveri- og vaskeribygning i Bøgaten 21 (1919) og generator- og silobygning for Sætre kjeksfabrikk (1918). Ialt utførte han mer enn 150 private arbeider i Kristiania og Aker i sitt 40-årige virke i området.

Anvendt litteratur:
Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86
Arkitektur i Oslo - Kunnskapsforlaget, 1999

Andre kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Oslo Byarkivs byggesaksarkiv