Sigurd Lunde var murerlærling i Bergen i årene 1894-95, og en periode assistent ved bergensarkitekten Jens Zetlitz Kiellands kontor. Fra 1896 studerte han ved Königlich Technische Hochschule i Charlottenburg i Berlin, hvorfra han ble uteksaminert i 1898. Før han etablerte selvstendig arkitektpraksis i fødebyen Bergen i 1898, hadde han også foretatt en studiereise til Praha og assistert noen måneder ved arkitekt Adolf Fischers kontor.

Blant Lundes første selvstendige arbeider var Magnusgården, Olav Kyrres gate 39 (1896-98, nybarokk/rudimentær jugend). I Bergen var han en tid engasjert ved Byarkitektens kontor, og bidro ved oppførelsen av Skansen brannstasjon (Sandviken) i 1903. I samme periode tegnet Lunde flere villaer.

Etter bybrannen i Ålesund i 1904, reiste Lunde dit for å bidra til gjenreisingsarbeidet. Han ble i byen i to år, og tegnet en rekke bolig- og forretningsbygninger, blant andre Ålesund brannstasjon, Lihauggaten/Storgaten (1904, revet), Øwregaten 18 (1904, nybarokk/jugend), Apotekergaten 8 (1904-05, jugend), Kirkegaten 27 (1904-05, enkel jugend), Prestegaten 2 (1904-05, senhistorisme/jugend), Kipervikgaten 12 (1906, jugend), Schieldrops Hotel, Kongens gate 28 (1906, monumental barokkpreget jugend), Storgaten 6 (1906, sammensatt senhistorisme), Øvre Strandgate 2 (1906, enkel jugendstil) og Kongens gate 19 (1907, kraftfull jugendstil). Ved slutten av Lundes Ålesundsperiode, tegnet han kontorbygninger for Odda smelteverk (1906, barokkpreget jugend). Frem mot 1910 tegnet Lunde flere villaer i Bergen, blant annet på Kalfaret. To arbeider fra denne perioden er en villa i Nygårdsvikveien 25 (1906, eklektisk jugendpreget senhistorisme, senere Solsletten aldershjem) og en villa i Barneparken for Bergens håndverks- og industriforenings utlodningskomité (1910).

Etter 1910 fikk Lunde større oppdrag, foruten svært mange villaer tegnet han i årene frem til 1920 blant annet Nordnes sjøbad (1910, eiendommelig klassisisme, opprinnelig uttrykk ikke bevart), Øvre Kalfarlien 6 (1911, villa, jugend), Musikkakademiet, Vestre Torvgate 5-7 (1912, enkel nordisk nybarokk), Frøland kraftverk, Samnanger (1912, nordisk nybarokk), Solheim sekundærstasjon (1912, nordisk nybarokk, utvidet 1924), Fusa prestebolig (1912, trevilla, barokkpreget senjugend), Dale sinnssykeasyl, Rogaland (1911-13, monumental senjugend), Oppdøl sinnssykeasyl, Molde (1913, nordisk nybarokk), ombygging av Stalheim hotell (1912-13, nedbrent 1959), Damernes hus, Nygårdsgaten 4 (1915, monumental nordisk nybarokk/nyklassisisme), Welhavens gate 42 (1916, bygård, barokkpreget senjugend), tuberkulosehjem ved Neevengården sykehus (1917), Valen asyl (1919), Strandgaten 11 (1919, klassisisme med rokokkopreg) og Solheim kapell (1916-20, nordisk nybarokk, sammen med arkitekt Harald Petersen).

Blant arkitekt Lundes senere arbeider nevnes Børtveit kraftstasjon, Stord (1921, nyklassisisme, sammen med G. E. Bonde), Årstad menighetshus, Hunstadsvingen 9 (1925, enkel bergensrokokko, senere forenklet), Bergen Lysverkers sekundærstasjon i Fjellveien 10 (1926, nordisk nybarokk), Storjohann, Torvallmenningen 4 (1926, nyklassisisme), Holberg-huset, Torvallmenningen 6 (1926, nyklassisisme), Strandgaten 25 (1934, funksjonalisme), Hermetikkindustriens laboratorium, Stavanger (1931, monumental nyklassisisme), Nokkaneset hotell, Hermansverk (1936), Hovden høyfjellshotell, Setesdal (1936). I 1920-årene tegnet Lunde dessuten flere grupper med bolighus i Bergen.

I alt skal Lunde være opphav til flere enn 400 bygninger gjennom flere tiår med bred aktivitet. Han var dessuten formann i Bergen arkitektforening 1914-16, formann i jernbanekomiteen for Voss-Vik-banen, administrerende direktør for A/S Ny Bergen havebyanlegg ved Landåsveien (hvor han selv tegnet flere hus i årene 1919-23). Han mottok dessuten gullmedalje for ”Bergens villa” ved Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania.

ILunde utmerket seg dessuten som arkitekt for interiører og møbler. Interiørene i fru kaptein Rieges villa på Fjøsanger (1903) ble spesielt omtalt i samtiden.

Sigurd Lunde viste interesse for flere typer forretningsdrift. Blant annet sikret han seg i 1899 fallrettighetene til Øyrevassdraget i Høyanger, sammen med ingeniør Einar Ramsli.

Andre kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Lunde_(arkitekt)
http://no.wikipedia.org/wiki/Skansen_brannstasjon
http://no.wikipedia.org/wiki/Frøland_kraftverk
http://www.grind.no/wp-content/uploads/2012/09/Odda.pdf
http://no.wikipedia.org/wiki/Oppdøl_sjukehus
http://www.valestiftinga.no/vale_krinsen_sjukehuset.html
http://www.smoerholm.no/reference/?id=1298
http://industristadmuseet.wordpress.com/historie/industrihistoria-til-høyanger-etter-arstal/
http://www.ovf.no/Prestebolig/Eiendommer/Bjoergvin-bispedoemme2/Fusa-prestebustad

Geir Tandberg Steigan

© 2013 arc!/arkitekturhistorie.no