|
Arkitekter: Magnus Poulsson (1881-1958) Magnus Poulsson var i årene 1900-1903 elev av Herman Major Schirmer ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania. Han studerte siden under Isak Gustav Clason ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, hvorfra han ble uteksaminert 1905. Deretter var han assistent ved arkitekt Carl Westmans kontor i Stockholm, før han etablerte selvstendig praksis i Kristiania i 1909. Blant arkitekt Poulssons tidlige arbeider nevnes Finne-villaen i Madserud allé 32 (1910, nordisk nybarokk, panelte fasader), forsamlingshus for Bryn Afholdsforening, Tvetenveien 46 (1910, enkel, nasjonal stil), arbeiderboliger for Mesna Træsliperi, Lillehammer (1911), Dronninghavnveien 7 (1911, monumental nybarokk), egen villa, ”Gullia”, Skogsvingen 2, Bærum (1912, nedbrent 1940), Ankerveien 11 (1912), 64 “egne hjem”-boliger på Rjukan (1912–13), Nitedals Tændstikkefabriks arbeiderboliger, Grenseveien 75-89 (1912/1915/1919, enkel nordisk nybarokk), Hafrsfjordgaten 16 (1914, nordisk nybarokk), Frederik Stangs gate 16 (1914-15, nordisk nybarokk, Sundts premie 1916), DeNoFa Lilleborgs administrasjonsbygning, Sandakerveien 54-56 (utvidet ved Poulsson 1930) og Lille Tøyen haveby (1916-22, nøktern, romantisk nybarokk). Magnus Poulsson etablerte tidlig et samarbeid med sin studiekamerat Arnstein Arneberg. Begge etablerte seg hurtig som arkitekter for luksuriøse privatboliger. Tross Poulssons engasjement innenfor sosial boligbygging, fant de hverandre når det gjaldt de monumentale oppgaver. I løpet av noen få år utførte de flere markante arbeider, som Den norske sjømannskirke i Rotterdam (1914), Telegrafbygningen i Kristiania, Kongens gate 21 (1916-24, monumental og kompakt nordisk nybarokk) og ikke minst vinnerutkastet i arkitektkonkurransen for rådhus i Kristiania (Oslo, 1916). Det opprinnelige utkastet i nordisk nybarokk ble omarbeidet flere ganger, senest i 1931, og Oslo Rådhus (ferdig 1950) bærer preg av denne vandringen fra barokk- og middelalderuttrykk til funksjonalismen. Her gjenfinnes det kubiske, stiliserte og vertikale ornamentale uttrykket særlig Poulsson var kjent for i sine arbeider. Magnus Poulsson maktet tidlig å kombinere norsk tradisjonell arkitektur med former fra den moderne arkitekturen. Dermed skapte han, i likhet med Arnstein Arneberg, et tradisjonelt språk som vant gehør også etter funksjonalismens gjennombrudd. Arkitekt Poulsson fortsatte sin omfattende produksjon samtidig med det langvarige samarbeidet med Arneberg, og tegnet blant annet DFDS-gården, Karl Johans gate 1 (1917-19, nordisk nybarokk med gotisk preg, Houens Fonds premie 1925), Oxenøen Bruk, Bærum (1918-20), Saugbrugsforeningens arbeiderboliger, Halden (1919), egen bolig, ”Herodd”, Øverbergveien 1, Asker (1919), Det Norske Forsikringsselskap FRAM, Bygdøy allé 4 (1921, geometrisk nordisk nybarokk), Bjørgum, Setesdal (1921), Bærum Rådhus, Sandvika (1925-26, gotikkpreget nordisk nybarokk, etter konkurranse 1913, Houens Fonds premie 1930), Arnestein Arnebergs vei 13 (1923, monumental ”sorenskriverstil”), KNA-hotellet, Parkveien 69 (1932, funksjonalisme), ni eneboliger og én tomannsbolig på eiendommen Solbakken på Skøyen, blant annet i Astrids vei (1932-35, sammen med sønnen Esben Poulsson), Toresplassen, Sollihøgda (1934, funksjonalismepreget nasjonalromantikk) og Høyres hus, Stortingsgaten 20 (1934-35, funksjonalisme). Blant Magnus Poulssons senere arbeider finnes mange kirker og kapeller, som Ål kapell, Gran (1929), Gravberget, Våler i Solør (1956, særegent vertikalt uttrykk), Vadsø kirke (1958, monumentalt stilisert uttrykk, nærmest postmodernistisk), Eysteinskirken, Hjerkinn (1963-69, sammensatt, stilisert stiluttrykk) og Haslumseter, Bærum (1969, monumental laftet stil). De to sistnevnte ble fullført etter Magnus Poulssons død av sønnen Anton Poulsson, som også overtok farens arkitektkontor. Magnus Poulsson hadde en rekke tillitsverv i foreninger for arkitektur og restaurering, og medvirket som jurymedlem ved flere arkitektkonkurranser. Han ble også utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1950. Anvendt litteratur: Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86, JCE Eiliv Fougner - Norske ingeniører og arkitekter, 1916 Arkitektur i Oslo - Kunnskapsforlaget 1999
Andre kilder:
|
|
|
|
Geir Tandberg Steigan
© 2011 arc!
|
|