Da den unge, tyske arkitekten Wilhelm von Hanno i 1850 kom til Norge for å videreføre Alexis de Chateauneufs arbeider med oppføringen av trefoldighetskirken, kom han i kontakt med den langt mer erfarne landsmannen Heinrich Ernst Schirmer, og de etablerte etter grunnstensnedleggelsen til Trefoldighetskirken et kompaniskap som varte i årene 1853-64, der Schirmer var den førende skikkelse, og von Hanno opprinnelig hans assistent.

Schirmer og von Hanno fikk utføre jernbanens første prestisjebygg, Hovedbanegården i Christiania (1854, administrasjonsbygningen er delvis bevart), i likhet med flere av de nedenfornevnte murbygninger med en enkel utførelse i upusset rød tegl. Frem til 1861 utformet arkitektene en rekke stasjonsbygninger, for eksempel de historistiske trebygningene i flere varianter langs Kongsvingerbanen. Flere av stasjonsbygningene har enkle sirkler i gavlene, en detalj Schirmer hadde benyttet tidligere. Den første strekningen var imidlertid Hovedbanen Christiania-Eidsvoll, med bygninger utført av Schirmer & von Hanno 1853-54. Spesielt trebygningene fikk stor innflytelse på arkitekturen i distriktene, og deres arbeider preget norsk trearkitektur i flere tiår.

Schirmer hadde før kompaniskapet med von Hanno ble innledet tegnet flere kirker, og kompanjongene utførte sammen flere kirker i upusset rød tegl med forbilder i middelalderens formspråk, for eksempel Sarpsborg kirke (1854-59), Ålesund kirke (1855, brent 1904), Tranby kirke (1855), Strøm kirke (1857), Havstein kirke (1857) og Moss kirke (1861). Forøvrig sto arkitektene bak restaureringen av Gamle Aker kirke (1856-61) med nytt eksteriør og tårn.

I arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen i 1857 ble Schirmer & von Hannos utkast "Vaterpas" utpekt til vinner, men senere forkastet til fordel for Emil Victor Langlets utkast. "Vaterpas" representerte en langt mer pompøs og artikulert gotikk en arkitektene vanligvis utførte i sitt kompaniskap.

Schirmer & von Hanno sto bak utformingen av flere bygninger ved Akershus festning, som Krigsskolen (1859) i senklassisisme, Gymnastikklokalet (1861), Sentralverkstedet, Fengselskirken (1867) og det monumentale Hovedarsenalet (1859-66, nå Forsvarsmuséet). De utførte dessuten Trondheims børs- og posthus (1859-61, senere Telegrafbygningen), Pikerealskolen i Trondheim (1861), Kristiansand rådhus (1863), Reitgjerdet sykehus samt typetegninger for fengsler som ble oppført over hele landet fra 1859, blant annet i Stavanger, Kristiansand, Arendal, Hamar, Leirvik, Larvik, Gjøvik og Kongsvinger.

Av privatbygninger utførte Schirmer & von Hanno flere villaer og bygårder. Av villaene kan nevnes lyststedet Punschebollen i tidlig sveitserstil (ca. 1856, flyttet til Furulund 1916), Stabekkslottet (1856) et praktfullt hus med sengotisk preg, villa Frognæs, Drammensveien 79 (1858-59, nygotikk, pusset tegl), et utkast til villa for kong Oscar I på Bygdøy (1855), storslagen ombygging av Heia ved Drammensveien (1856, revet) og en møllemesterbolig på Porsnes i Halden (1859). Av by- og forretningsgårdene var kanskje den elegante Karl Johans gate 16 (1855-56/1861, sterkt ombygget) den mest spesielle, utført etter forbilde av italienske paléer. De sto også bak Creditbanken i Kirkegaten 24 (1858, ombygget 1924) i florentinsk stil, Christiania Turnforening, Christian IVs gate 6 (1857) og Karl Johans gate 12 (1858).

Samarbeidet mellom Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno var svært produktivt og omfattende, og brøt sammen i forbindelse med utformingen av konkurranseutkastene til Grønland kirke, en konkurranse von Hanno vant.

Geir Tandberg Steigan

© 2003 arc!