|
Arkitekter: Bernhard Christoph Steckmest (1846-1926) Bernhard Steckmest ble uteksaminert fra Hannovers Polytechnikum i 1866, og etablerte seg straks etter som arkitekt i Kristiania. Han var på 1860-tallet assistent hos arkitektene Henrik Thrap-Meyer, Christian Christie og Paul Due, før han i 1870 dannet et kompaniskap med sistnevnte. Kompaniskapet med Due ble oppløst i 1890, og innen dette hadde de to sammen utført en mengde oppdrag, der Steckmest gjerne utførte de ferdige tegningene. Arbeider fra 1870-90 omtales i artikkelen om Due & Steckmest. I 1890 utførte Steckmest sine første oppdrag, og samme år leverte han tegningene til et av hovedstadens mest helhetlig utførte leiegårdsanlegg, Bygdøy allé 1-3-5-7-9, med en symmetrisk komponert palasslignende fasade mot Bygdøy allé. Dette luksuriøse anlegget dekker hele den lengste veggen i dette kvartalet. Bygningene ble oppført over flere år, nr. 3 med plan ved arkitekt Carl Aaman (1891), nr. 9 med ditto ved arkitekt Olaf Boye (1898). Den midtre gården danner også et kompositorisk midtpunkt, med sine høye kolossalpilastre, mens hjørnegårdene har opphøyede tårnpartier. Stilinntrykket er nyrenessanse med middelaldersk detaljering. I 1891 utførte Steckmest villaer og leiegårder for eiendomsspekulant Edwin Pedersen, og i 1893 tegnet han grosserer Sembs villa i Drammensveien 87 (nyrenessanse/nygotikk, idag Egypts ambassade). Steckmest utførte dessuten Ormøya kapell (1891-93), Huitfeldts gate 13 (1895, en flott bygård holdt i fransk nyrenessanse) og i 1895-97 utformet han hele fire forretningsgårder langs Karl Johans gate: Sandakergården, Stortorvet 5 (1896 - en betydelig ombygging og utvidelse av en eldre bygning, nybarokk), Dopheide magasin, Karl Johans gate 21 (1895, nybarokk), Karl Johans gate 23 (1895) og Groschgården, Karl Johans gate 45 (1896-97). Spesielt sistnevnte utmerker seg i bybildet med hensyn til komposisjon og materialbruk. Bygningen er utført i polykrom tegl og sandsten, og fremheves ved sitt slanke hjørnetårn flankert av to gavler. Detaljeringen er inspirert av middelalderske stilforbilder, men gården har likevel et umiskjennelig århundreskiftepreg i etasjenes komposisjon, med store butikkvinduer i de to nederste etasjene. I fasadens første etasje finnes arkitektens navn innhugget. Slik signering forekommer på svært få bygninger i Oslo. Omkring århundreskiftet utformet Steckmest Christiania Handelsbank, Prinsens gate 9 (1898), leiegårdsvillaen Fritzners gate 12 (1902), villaen Haakon den Godes vei 21 (1902) og gjenreising av Kongens gate 20 etter brann (1903). Etter 1903 utførte Steckmest svært få arbeider, da han i årene 1904-12 arbeidet for Kristiania bygningskommisjon, og dessuten satt i skattetakstkommisjonen i to år. Anvendt litteratur: Norsk kunstnerleksikon - Universitetsforlaget 1982-86 Arkitektur i Oslo - Kunnskapsforlaget 1999 Kristiania i sentrum & Fortidsminneforeningen, 1996 Eiliv Fougner - Norske ingeniører og arkitekter, 1916
Andre kilder:
|
|
|
|
© 2003 arc!
|
|