I tiden like etter år 1800 foregikk en arkitektonisk oppblomstring i Halden. Arkitektene bak de nye private og offentlige bygningene var gjerne tilknyttet det militære bygningsvesen, og arbeidet først med forbilder i 1700-tallets klassisisme, men etter bybrannen i 1826, som også ødela deler av bebyggelsen på Fredriksten, ble husene oppført i empire-stil. Den lokale varianten kalles gjerne Haldenstilen.

Borgergaten 10, Norges Bank, 1829
Borgergaten 12, Bruniusgården (Det gamle Rådhus), ca. 1830
Gimleveien 16, Skomagerslottet, 1911
Halden jernbanestasjon, 1879
Haldens rådhus, 1819/1902
Immanuels kirke, 1827-33
Rødsberg ungdomsskole, 1887
Den høiere almenskoles rektorbolig, 1887
Kirkegaten 30, Bache-Thoresen-gården, 1911
Kristian Augusts gate 9, Villa Wille, 1929-30
Oscars gate 8, Frelsesarmeen, 1875
St. Peters kirke, Kristian V plass 1, 1873-77
Storgaten 15, Finsrudgården, 1906-07
Svenskegaten 3, Ankergården, 1827-33
Svenskegaten 6, Fayegården, henimot 1830
Svenskegaten 10, Søylegården, ca. 1826-30
Torvet 4, Halden politikammer, 1862-63
Tønne Huitfeldts plass 4, Dietzgården, 1829
Violgaten 3, Halden Arbeidersamfund, 1896
Wiels plass 1, Kongegården (Wielegården), 1817-20

arc! presenterer dessuten noen av Haldens gamle trehus.
Disse finnes på en større oversikt over bygninger i flere kommuner.

Alle fotografier ved G. T. Steigan

Geir Tandberg Steigan

© 2015 arc!