Ved inngangen til det 20. århundre ble det opprettet en komité i den hensikt å oppføre en storslått festivitets- og teaterbygning i Hamar. Gjennom ulike former for innsamling hadde komitéen i 1918 bygget opp en egenkapital på 250 000 kroner, og man besluttet å igangsette arbeidene med å oppføre bygningen, med Hamar Sparebank som en viktig medspiller. Bygningen ble oppført etter tegninger av arkitekt Ole Sverre i 1918, men grunnet sterkt økende priser ble byggingen stadig forsinket - selskapet Hamar Festlokaler gikk konkurs - og et nytt selskap opprettet i 1926 maktet å få bygningen ferdig i 1927 oppført etter revisjon av arkitekt Otto Valentin Juell. Det nye selskapet måtte imidlertid overlate bygningen til Hamar Sparebank allerede i 1928.

Festivitetsbygningen fremstår som en kraftfull, massiv bygning. Første etasje danner med sine store rundbuer fundament for bygningen, der annen og tredje etasje knyttes sammen av kolossalpilastre som minner om middelalderske pilarer. Bygningens overordnede stiluttrykk er nordisk nybarokk. Det ene hjørnet markeres med et tårnoppbygg, mens det andre aksentueres ved bruk av parstilte pilastre og diskrete frontoner. En balkong løper langs hele den ene kortenden, og er såvidt trukket rundt det sistnevnte hjørnet. Fasadene er idag sprøytepusset, men de var opprinnelig glattpussede.

Festiviteten var åsted for en sentral hendelse i norsk krigshistorie: Det var her kong Haakon VII, regjeringen og stortingsrepresentantene holdt sine første møter etter flukten fra Oslo 9. april 1940, før man bega seg videre til Elverum.

Kilder:
Hedmark gjennom 150 år - Sparebanken Hedmark, 1995
Riksantikvarens art nouveau-arkiv
www.propatria.org/nnsb/artikler/vidkun_4.htm - død link

Geir Tandberg Steigan

© 2002 arc!