Arkitektur og historie i Oslo: Camilla Colletts vei 1 Byggmester Ole Olsen og kjøbmand Andersen lot i 1896-97 oppføre fire luksuriøse leiegårder langs den nyanlagte Camilla Colletts vei. Da sto allerede Olsens gård i Riddervolds gate 9, en hjørnegård til Camilla Colletts vei, ferdig. Sistnevnte ble tegnet i nybarokk stil av arkitekt Olaf Boye. For de fire nye gårdene, bygget på parseller fra Oscars gate og Riddervolds gate, var arkitekten Carl Michalsen. De er også preget av nybarokk og følger opp hjørnegården i stil og materialbruk. Nr. 3 og 5 er frittliggende, mens nr. 1 og 9 er bygget inntil nabogårdene. Gårdene er tilnærmet like med noen variasjoner. Alle har fasadseforblending i gul, førsteklasses tegl, med rik stukkornametikk og detaljer i puss. Første etasje er kvaderpusset, og de avrundede balkongene er et særegent kjennetegn ved gårdene. Camilla Colletts vei 1 ble byggemeldt til Riddervolds gate 11 for Ole Olsen og har en tilnærmet symmetrisk komponert gatefasade, med siderisalitter som komposisjonens hovedakser. Balkongene i venstre akse har bakenforliggende nisjer, mens balkongene i høyre akse ikke har slike. Stallbygningen ble oppført i 1896 ved arkitekt Eilert Paulsen, og i 1900 ble det utført mindre fasadeforandringer ved H. Andresen. En viss ombygging ble gjort i 1958, med innredning av boliger på loftet. Henimot århundreskiftet var gården solgt til agent Ludvig Solum. Han var også blant husets beboere ved folketellingen anno 1900. På den tiden var her 41 beboere fordelt på åtte leiligheter. Blant Solums leieboere den gang var redaktør og stenograf Hans Henrik Berg-Jæger, litteraten Ludvig Marius Selmer, pensjonatvertinne Hertha Müller og datteren Magda, materialforvalterske ved Den Kvindelige Industriskole. Kilder: Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv Kristiania byes Matrikul 1899 Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø) http://www.rhd.uit.no/
|
|
|
||
© 2008 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|