Arkitektur og historie i Oslo: Elisenbergveien 14 Denne gården ble byggemeldt i 1896 for handelsborger H. Hansen ved arkitekt Ludwig Zapffe, på en tomt skilt ut fra Frognerveien 48. Hansen lot på samme tid oppføre Elisenbergveien 12, også denne ved arkitekt Zapffe. Ved århundreskiftet tilhørte Elisenbergveien 14 frøken Marie Prante. Gården er oppført i pusset tegl over fire fulle etasjer, i skrånende terreng. Gatefasaden har en grunnleggende symmetrisk komposisjon, men med kompositoriske avvik i flankene. Trappegangens store vinduer utgjør midtaksen, og avsluttes oventil ved en stor rundbue over et karakteristisk oktagonalt vindu. Over denne troner en brutt bue i stukk, og bakenfor dette øverste gesimselement står en lav tårnhjelm. Første etasje er kvaderpusset, og har den store portromsåpningen plassert til høyre. Etasjene over har variert utforming, med pilastre, brystningsfelter og buede overdekninger som gjentatte elementer. De to brede balkongaksene danner et kompositorisk par, med lange, svungne smijernsbalkonger og smale vinduer gruppert tre og tre. Stiluttrykket er nybarokk. Ved folketellingen anno 1900 hadde gården 46 beboere fordelt på åtte leiligheter. Blant beboerne her på den tiden var cand. mag. og lærer ved Aars & Voss skole Hans Lundgreen, konstituert byrettsassessor Paal Olav Berg, kjøbmand Carl Torkildsen og Revisor ved Den Nordiske Skibsrederforening Jens Schou Fabricius. Mot slutten av Første verdenskrig holdt selskapet Christiania Film Co. A/S til i gården.
Kilder:
|
|
|
||
© 2014 arc!/arkitekturhistorie.no
|
|